26 svar til «Norges 25 beste øl?»

1. 

   palme

   januar 19, 2012 at 4:55 pm

   Listen er helt rett den 🙂 Dog, skal den haadde sett litt annerledes ut dersom du hadde tatt med de såkalte «retired» ølene (Horizon serien feks.)

   Svar
2. 

   Erik Dahl

   januar 19, 2012 at 4:59 pm

   Det bør vel også legges til at RB lista kun inneholder øl som skal være i salg. Bare sånn før noen begyner å savne Dark Horizon 1 f.eks (som er den høyest rangerte norske øl noensinne på samme nettsted)

   Svar
3. 

   Erik Dahl

   januar 19, 2012 at 5:00 pm

   Oisan, der rakk Palme å poste mens jeg skrev 🙂

   Svar
   1. 

      Lasse L

      januar 19, 2012 at 7:18 pm

      «De store bryggeriene er ikke representert i det hele tatt».
      Ble veldig interessert i hvilke øl som kunne ‘krevd’ plass på denne listen?

4. 

   Ivrig øldrikker

   januar 19, 2012 at 7:03 pm

   Arendals Pilsner!

   Svar
5. 

   Kjempetorsken

   januar 19, 2012 at 7:07 pm

   Og dermed postet du kommentar nr 800 på Kjempetorskens ØL-blogg, Erik! Gratulerer! En Kjempetorsken-button er på vei i posten!

   Forøvrig ville jeg personlig byttet 1. og 2.plassen, satt 17.-plassen høyere opp og hatt Ægir Ratatosk blant de 5 beste (den kommer vel uansett snart inn på Topp 10?)

   Svar
6. 

   Kjempetorsken

   januar 19, 2012 at 7:32 pm

   @Lasse L: De eneste jeg kunne tenkt meg var Aass Bock (42.) eller Ringnes Julebokk (48.).

   Svar
7. 

   Knut Grøttland

   januar 19, 2012 at 7:40 pm

   Sjokkerende at Borg Bokk-øl ikke ligger på førsteplass…eller? ;p

   Savner kanskje Tiger’n til NØ, og under litt på hva Dark Force gjør så langt oppe. Mine cent.

   Svar
8. 

   knutalbert

   januar 19, 2012 at 8:34 pm

   Man kan diskutere rekkefølgen, og en del øl fra bryggeripuber har så få ratinger at de ikke når opp på listen.
   Hovedproblemet er kanskje at lettere øltyper blir ratet lavere enn de mer ekstreme, slik at Lillehammerpilsen ikke vil nå opp selv om den får bredere distribusjon.

   Og fabrikkølet gråter jeg ikke over, selv om Julebokken er et greit unntak. Og kome det en marsboer kunne man forklare at Aass pils er det beste fra de store.

   Svar
9. 

   arne johan larsen

   januar 19, 2012 at 10:09 pm

   Ægir IPA er undervudert!

   Svar
10. 

    lars

    januar 19, 2012 at 11:08 pm

    Ser mistenkelig ut som norgest mest smaksrike, dyreste (og minst solgte…?) øl…

    Svar
11. 

    Kjempetorsken

    januar 19, 2012 at 11:17 pm

    @lars: Det stemmer nok. Dette er nok ikke ølene som innbringer mest cash i bryggerens kasse. Pris vil alltids spille en rolle i slike «konkurranser», men man kan jo ikke sammenligne smak/pris med en Grans øl på 4.6% til 18 kroner og en Nøgne Ø på 10% til 80 kroner. Det blir urent spill, og listen er jo også et bevis på at den jevne pilsdrikker ikke er veldig dedikert til ratebeer.com…

    Svar
12. 

    Beer Sagas

    januar 19, 2012 at 11:50 pm

    Norges beste øl er en lys lager. Det mener i alle fall flertallet av dem som kjøper øl i Norge.

    Svar
13. 

    Erik Dahl

    januar 20, 2012 at 12:21 am

    ……. og dritt smaker best, det mener i alle fall hundretusen millioner fluer. Hva betyr det nå at flertallet kjøper noe?

    Svar
    1. 

       Kjempetorsken

       januar 20, 2012 at 12:23 am

       Det betyr at nasjonalretten i Norge er pizza Grandiosa uten paprika …. ?

14. 

    Erik

    januar 20, 2012 at 9:11 am

    Norvegia er Norges beste ost, Toro tomatsuppe med makkaroni er Norges beste middag og fiskepinner ER den beste fisken 🙂

    Svar
    1. 

       Lars

       januar 20, 2012 at 9:20 pm

       Pris og tilgjengelighet spiller nok inn. Da er beste billigøl Grans, beste ikke private label Tuborg/Ringnes, beste premium øl Carlsberg, beste dyre øl Corona, og beste sterke øl Hansa sterk (polet). Det er det Ola Nordmann mener – disse ølene selger hvertfall mest i sine priskategorier.

15. 

    Hans Egil Løe

    januar 21, 2012 at 2:04 pm

    Man kan da ikke seriøst mene at pris og tilgjengelighet avgjør kvaliteten på et produkt? Jeg nekter å tro at VW Golf er den beste bilen som finnes på det norske markedet selv om den troner salgsstatistikken. På samme måte som jeg nekter for (og her tror jeg ikke engang, jeg vet) at masseprodusert sølevann (pils) er det beste ølet ola nordmann drikker bare fordi det selger mest. Dette ølet har en eneste misjon; å gjøre Ola Nordmann full, ubehagelig og dårlig.

    Denne lista inneholder det ypperste som blir laget av øl her til lands (selv om rekkefølgen etter min oppfatning kunne sett noe annerledes ut) og det er nærmest et hån å nevne Grans, Corona, Ringnes etc i samme åndedrag. Ola Dunk!

    Svar
    1. 

       Lars

       januar 21, 2012 at 6:34 pm

       Pris og kvalitet henger normalt sammen (selv om skalafordeler gir lavere kostnad og ofte pris). Tilgjengelighet har selvfølgelig ikke (en direkte) sammenheng med kvalitet, men er normalt en konsekvens av stor efferspørsel (som ofte har noe med kvalitet å gjøre). VW Golf er kvalitetsmessig en topp bil (til den prisen), den har få feil, er driftssikker, god annenhåndsverdi etc. Folk vet hva de får og i sum topper den derfor salgsstatistikken. Om den er verdens beste bil er selvfølgelig en helt annen sak.

       Jeg nyter smaksrikt, sterkt, microbrygget øl når det passer seg. Og en topp kvalitet pilsner når det passer best.

       Nå må vi som er glade i øl slutte å snakke dritt om egen kategori!

16. 

    Knut Grøttland

    januar 21, 2012 at 5:22 pm

    Støttes.

    Svar
17. 

    Erik Dahl

    januar 22, 2012 at 5:19 pm

    Jeg diskuterer fordi jeg har en mening som jeg tror på og gjerne underbygger. Synes også det er artig å høre andres meninger så lenge det er meninger og ikke bare noe som kastes ut. Jeg vil hevde at man kan lære av å være villig til å høre på endre selv om man ikke nødvendigvis er enig. Humor er også morsomt, ting blir først kjipt når man tar allting for seriøst og ikke er i stand til å diskutere noe annet enn det man mener selv er det eneste riktige.

    At den varen flertallet av oss velger å kjøpe tror jeg faktisk har mer med pris enn tilgjengeligehet å gjøre. Kvaliteten kommer lenger ned på lista. Videre tror jeg mennesker som er spesielt opptatt av noe og bruker mye av sin tid og resusrser på er flinkere til å gjenkjenne kvalitet innenfor dette segmentet. Derfor tror jeg mer på den lista som folk på Ratebeer rangerer som de beste ølene enn hva slagsstatestikken måtte vise.

    Svar
    1. 

       Lars

       januar 22, 2012 at 6:02 pm

       Jeg opplever at en av utfordringene i denne debatten er hva kvalitet egentlig er. Min påstand er at mange snakker om kvalitet når man egentlig mener smak. Ratebeers liste tenker jeg at først og fremst handler om smak. Høy kvalitet, lav kvalitet, god kvalitet, riktig kvalitet – normalt handler dette begrepet om å levere noe til riktig spesifikasjon, gang etter gang, over tid. Det er neppe her microbryggerier typisk har sin styrke. Smak, på den annen side, handler om valg av råvarer, malt, humle, gjær og vann, og ikke minst bryggeprosess. Der er her microbrygget øl har sin forse, med mindre produksjonsbatcher og helt andre muligheter til være fleksible og eksperimentelle både i forhold til råvarer og prosess, sammenlignet med store bryggerier.

18. 

    Erik Dahl

    januar 22, 2012 at 10:14 pm

    Meget godt poeng. Det var et interesant foredrag på Københavnske øldager et år der en av de store gutta fra Anheuser-Busch holdt et foredrag om hvorfor Budweiser er verdens beste øl. Deres definisjon av kvalitet var konsekvent konstant smak og minemalt med feilproduksjon. Man kan strengt tatt ikke snakke om kvalitet uten å definere hva man legger i det. Så når jeg tenker på øl med kvalitet så mener jeg at det skal smake godt. Et øl hvor man knapt kjenner noen smak, men som heller ikke har noen smaksmessige feil blir et kjedelig øl. Et øl med masse god duft og mange gode smaker, men som er en ubehagelig bismak blir bare et godt forsøk. Et øl som smaker ubetinget godt står for kvalitet jeg setter pris på. Dersom dette ølet i tilegg smaker betydelig bedre enn tilsvarende øl jeg kjenner til befinner det seg på min liste over de beste ølene. Så enkel er jeg.

    Svar
19. 

    Erik Dahl

    januar 22, 2012 at 10:23 pm

    Har det på samme måte med film. Selv om en film er teknisk god laget med gode skuspillere, god lyd og spektakuleære effekter så hjelper det ingen ting dersom jeg kjeder meg i løpet av den tiden filmen varer. Den mangler det viktigste elementet i min definsjon av kvalitet – evnen til å undeholde meg. Dermed faller den ut av min liste over de beste filmene jeg har sett. Leser man så annmeldeser av filmer i fagtidskrifter så er de vurdert av mennesker som ser mye film og har et nyansert forhold til film. Man er kanskje ikke 100% enig, men det bruker å være en rimelig god pekepinn på hva som er bra og hva jeg bør prioritere å få med meg.

    Svar
20. 

    Haffy

    januar 25, 2012 at 4:29 pm

    Prøvd alle… 🙂

    Svar
21. 

    Ole Cigar

    februar 17, 2012 at 1:15 pm

    Erik: «Den mangler det viktigste elementet i min definsjon av kvalitet – evnen til å undeholde meg»
    Me må differensiera mellom kvalitet og personleg preferanse. Seriøs testing krev objektivitet og då er personleg smak og behag ganske så uinteressant. For der er vel ingen porter-hatar som ville gi terningkast 1 til ein topp kvalitetsporter – berre fordi du er weissbeer entusiast?
    Eller skulle kvaliteten og personleg smak vektast 50/50?

    Og skal du i så fall gi porteren ein 3’ar fordi du anerkjenner kvaliteten i den? Som du ser, det vert totalt meiningslaust å dra inn personleg smak i ei seriøs vurdering. Ratebeer er sjølvsagt langt meir interessant enn totalt uinteressante salgstal på verdensbasisi, men er prega av mange feilkjelder. Westfletern vil f.eks. få mange gratispoeng ut frå sin superstatus og burde alltid testast blindt. På same måte vil ofte eit dyrt produkt få ekstrapoeng fordi me har behov for å «forsvara» eit dyrt kjøp. Forsvara kjøpet for ølkameraten og forsvara det overfor oss sjølve. Eit kjent merke vil scora høgare enn eit totalt ukjent merke.
    Tunge mørke øl vil ofte koma høgare opp på kvalitetsskalaen enn eit ljost øl (som fantastiske Westmalle Tripel). I whiskyverden vil dei mest røykte få ekstapoeng.

    Eksempelet på dette er det heilt uinteressante søtlege fargekulørproduktet Laphroaig 10.
    http://www.nmwl.no/wiki/Laphroaig_10_years_old
    Dette industripreka uharmoniske kommersproduktet som på ingen måte klarer å integrera alkohol og røyk gir medlemmene av NMWL karakteren 8,25/10. Mens den overlegne Ardbeg 10 får den marginalt betre karakteren 8,6
    http://www.nmwl.no/wiki/Ardbeg_TEN
    Ardbeg er overlegen Laphroaig på alle punkt, kjøp ein 2cl av kvar, drikk, og du vil aldri kjøpa Laphroaig igjen! Røyknivået er det same, men kjenn kor elegant Ardbeg’en integrerar peaten i motsetning til karamelljusterte Laphroaig.

    «Ølnerden» fnys av pilsen. Men ein god tsjekkisk pils fortenar absolutt å verta vurdert ut frå seriøse kvalitetskriteria.

    I min verden vil den erfarne gane stilla desse krav til ei kvalitetsoppleving:

    1. Reint produkt
    2. Kompleksitet
    3. Harmoni / balanse
    4. Konsentrasjon / lengde på ettersmak (andre likar betre å snakka om råvarepreg)
    5. Transparans

    Sistnevnte er kriteriet for å sortera dei beste produkta frå kvarandre. Transparans er ein slags detaljrikdom der ein kan skilja dei ulike smakar frå kvarandre. Sukker i cognacen øydelegg transparansen, det same gjer sterkt fatpreg på ein whisky. Transparans har du i konsertsalen og i ein ny TV med masse pixlar. Motsatsen er den grauten som kjem ut frå reiseradioen på hytta og den gamle TV’en med fargar som flyt over i kvarandre.

    Til slutt – referansar er viktig.
    Aperitif sette ein gong ein kjent kjellermester på Continental til å testa cigarar ut frå teorien om at alle med god gane kan gjera jobben. Men fyren røykte ikkje cigar utenom nyttårsafta. Skulle du på jakt og ville kjøpa ei rifle, ville du hatt interesse av råd frå sjukepleiarforeninga? Nei, du ville gå til mannen i spesialforretningen for råd.

    Aperitif tabba seg dobbelt ut. Dei laga så eit karaktersystem basert på
    lukt, utsjånad, konstruksjon og smak der dei ga frå 0 til 2 poeng pr kriterium. Ein cigar med 6-8 poeng vart definert til toppklasse. Problemet med det var at ein cigar som scora 2 poeng på dei 3 første kriteria men var så dårleg at den fekk 0 på smak, enda opp på 6 poeng. Og derved kategorisert som ein cigar i toppklasse.

    Moralen er: Ikkje set sjukepleiarar til å testa jaktrifler!

    Svar