KJEMPETORSKENS ØLBLOGG

Det koreanske ølmarkedet er dominert av 3 store aktører: Cass, Hite og OB. Alle brygger hver sin lyse pils som man finner igjen i alle restauranter rundt om i Korea. Disse bryggeriene brygger pilsen sin på en base av ris i stedet for bygg. Hite produserer imidlertid en variant som heter Hite’s Max Prime som er brygget 100% på bygg.

Etter noen pubrunder har man oppdaget at det fint går an å få tak i godt øl i Seoul. Utvalget er begrenset og de gode pubene ligger spredt, men det er heldigvis råbillig å kjøre taxi her. En ti minutters taxitur koster gjerne rundt 30 kroner. Problemet er ofte å forklare hvor du skal. Gateadresser er mangelvare i Seoul og selv om du vet navn og gateadresse, skjønner som oftest ikke sjåføren hvor du vil hen. Løsningen er å be dørvakten på hotellet fortelle taxisjåføren hvor du skal.

I min søken etter godt øl har jeg hatt god nytte av iPhone-appen Beer in Korea som har en oversikt over 18 brewpubs/craft beer pubs i Seoul. Appen er riktignok ikke oppdatert siden august 2010, så noen av pubene har vært nedlagt. Takket være god veibeskrivelse, kartlinker og telefonnummer til hver pub, er det enkelt å finne frem ved hjelp av denne appen. Det gis også opplysninger om hvilke øl de har og hva forfatteren synes om dem.

I gangavstand fra hotellet vårt  var det enkelte puber som var verdt å besøke. Den nærmeste var 70’s Radio Pub som forsøkte å være en mellomting av TGIF og Hard Rock Café. Fint konsept med snacks og småretter og øl og fargerike drinker. Litt standard europeisk øl som Leffe, Newcastle Brown, Guinness (sic), Heineken, Carlsberg og Erdinger. Min favoritt på denne puben ble imidlertid Hite’s Stout. Hite er som nevnt et av de tre store  koreanske bryggeriene. De lager en smakfull og god stout i tillegg til pilsen sin.

Craftworks Taphouse utga seg for å være en bryggeripub, men det var det ikke. De fikk sine husøl fra Kapa Brewery i Gapyeong i Gyeonggi-provinsen. De hadde 6 av disse ølene på fat, så jeg kjøpte et «taster set» med alle 6. Skuffende nok var det bare små shotglass med hvert øl. Et par av dem var imidlertid ganske så gode, så jeg «etterfylte» med et par pints av disse. Anmeldelser kommer etterhvert! Pils, IPA, Dark Ale, Kölsch, Golden Ale og Hefeweissen stod på menyen.

Craftworks Taphouse: Fin øl, men skuffende små glass!

Puben var ellers fullsatt med amerikanere. Den ligger ikke langt fra den amerikanske militærbasen i Seoul, så den tiltrekker seg et ganske ensartet klientell. Den forholdsvis lille puben ligger rett syd for Namsan mountain, der Seoul Tower troner over byen. Litt slumaktig strøk, og som man ser av inngangspartiet, så har ikke puben den beste beliggenheten heller. Det finnes imidlertid en fin bakhage, der man kan nyte godt øl på varme dager. Det bøttet imidlertid ned da vi var der, så vi satt innendørs.

Beerfactory utga seg også for å være en bryggeripub, og det kan det forsåvidt godt ha vært. Jeg så imidlertid ingen kjeler eller gjæringstanker der. Denne lå heller ikke så langt fra hotellet vårt, så jeg hadde håpet jeg hadde funnet en «stampub». De hadde et flott tastersett med 6x 0,33-glass med forskjellig øl. Det ene glasset inneholdt imidlertid Cass industripils, så de hadde nok gått fra 6 til 5 egne øl.

Puben har hatt sparsomt med gjester de to gangene jeg har vært der, og det kan nok skyldes ølet. Bortsett fra en Hefeweissen som smakte ganske så godt var det laber hjemmebryggerkvalitet over resten av utvalget. Tamt, intetsigende og faktisk ganske dårlig brygget. Ubalansert og med «feil» smak. Synd, for det skal faktisk ikke så mye til å lage godt øl. Det blir nok ikke til at jeg besøker denne puben flere ganger. Jeg foretrakk faktisk den koreanske industripilsen over 2-3 av disse ølene.

3 Alley Pub så veldig lovende ut. Like ved Hamilton Hotel, som er det mest internasjonale hotellet i Seoul. I dette området snakker de fleste koreanerne litt engelsk, slik at det er lett å gjøre seg forstått. Ved første blikk på kjøleskapene virket dette som et øl-paradis. Ved nærmere ettersyn viser det seg dessverre at de kjører veldig «planke» på 3 Alley Pub: her er sannsynligvis den største samlingen av gule pils i hele Seoul! Alt fra den obligatoriske Budweiseren, Miller’en og Coors’en via Heineken, Carlsberg og tyske pilsnere til en komplett samling av asiatiske pils! Noen få unntak fantes, men svært skuffende at en «amerikansk» pub i Seoul ikke reflekterer USAs spennende mangfold av mikroøl. Jeg fant imidlertid god trøst i en nyedelig Pale ale fra kanadiske Alley Kat: Full Moon Pale Ale var en utmerket «session ale» som de hadde på fat her.

Tvers over gaten for 3 Alley Pub lå en irsk pub; Baby Guinness. Denne lille puben lå i 2.etasje i bygningen, og i første etasje lå noe som het Isabellas Porterhouse. Stedet med det lovende navnet var imidlertid stengt, så det ble istedet en tur på Baby Guinness. Det viste seg å være et godt valg. Her hadde de flere amerikanske mikroøl på flaske og fat. Min favoritt blant disse ble Anderson Valley Poleeko Gold Pale Ale. Nyyydelig! Baby Guinness har et godt utvalg av småretter og fulle måltider dersom man ønsker litt vestlig mat i Seoul. Interiøret i den lille puben er 100% irsk-inspirert, og de har sin egen 100-pints-club med ganske så mange medlemmer. For å bli medlem må man i løpet av et år drikke 100 pints med Guinness. Man får da et eget Guinnessglass med inskripsjon over bardisken. Medlemskapet gir (selvfølgelig) mange rettigheter og fordeler. Jeg følte at jeg hadde litt for liten tid til å søke medlemskap…
Personalet snakker godt engelsk, og Baby Guinness er nok hittil den beste puben jeg har funnet i Seoul!

John & Pivo var et hyggelig lite sted midt i shoppingdistriktet. Ned en trapp og inn i et hyggelig lokale. Ikke det mest spennende ølutvalget, men her fantes både Guinness, Duvel, Hoegaarden, Newcastle Brown og de sedvanlige gule pilsene fra hele verden. Som alle andre steder var personalet også her veldig hyggelige. De kjente oss igjen fra forrige besøk (jo, jeg skiller meg nok litt ut her borte…!). Stedet har et avlangt lokalet med hyggelige sittegrupper. De serverer småretter og middager, men det ser ut til å være flest gjester som bare tar seg noe å drikke her.

Jeg kan si mye om vennligheten og gjestfriheten i Seoul, og dette er vel et generelt asiatisk fenomen. Her føler man seg velkommen overalt, og man får mye igjen for å ha lært seg noen få skikker og høflighetsfraser på forhånd. Koreanerne er lette å komme i kontakt med og de strekker seg langt for å gi deg gode opplevelser. På pubene får man alltid snacks «på huset» når man bestiller øl. Oftest er det peanøtter, kjeks eller pretzels, men vi har også fått både tørket fisk og andre småretter. Slikt koster så lite, men det er jo en hyggelig gest overfor gjestene.

På de fleste serveringstedene finnes en ringeknapp på bordet. Trykker man på denne kommer det straks en ansatt til bordet ditt. Å holde en pekefinger i været for å tiltrekke seg personalets oppmerksomhet ansees imidlertid for å være frekt, så det bør man avstå fra. Som i restaurantene betaler man i kassen på vei ut. Man får enten en akummulert regning som man tar med seg til kassen, men like ofte har hovmesteren full oversikt over hva du har blitt servert når du skal betale.

Noen av gavene jeg har fått fra puber i Seoul!

Kjempetorsken i Seoul