På nettstedet Ratebeer.com finner du anmeldelser av de fleste øl i verden. Her finner man også popularitetslister og forskjellige kåringer. Listen over Norges 25 «beste» øl er for eksempel morsom lesing. Den er selvfølgelig farget av at det er dedikerte «øl-nerder» som bruker ratebeer.com. På listen finnes det kun øl fra våre mikrobryggerier, og det er verdt å merke seg at dette kun er øl som fortsatt er i salg. Derfor finner man blant annet ikke ølet som troner høyest blant norske ølsmakere; Nøgne Øs Dark Horizon versjon 1 her.
De store bryggeriene er ikke representert i det hele tatt og nær halvparten av listen er dessuten okkupert av vårt flaggskip-mikrobryggeri, Nøgne Ø:
1 Nøgne Ø Imperial Stout, Imperial Stout
2 Nøgne Ø # 100 (Batch 100), Barley Wine
3 Haandbryggeriet Odin’s Tipple, Imperial Stout
4 Nøgne Ø Imperial IPA (#500), Imperial/Double IPA
5 Haandbryggeriet Akevitt Porter, Imperial/Strong Porter
6 Nøgne Ø God Jul, American Strong Ale
7 Haandbryggeriet Dark Force, Imperial Stout
8 Nøgne Ø India Pale Ale, India Pale Ale
9 Nøgne Ø Porter, Porter
10 Ægir Lynchburg Natt, Imperial/Strong Porter
11 Haandbryggeriet Haandbakk, Sour Ale/Wild Ale
12 Nøgne Ø Sunturnbrew, Smoked
13 Nøgne Ø Two Captains Double IPA, Imperial/Double IPA
14 Nøgne Ø/Jolly Pumpkin/Stone Special Holiday Ale, Spice/Herb/Vegetable
15 Ægir Natt Imperial Porter, Imperial/Strong Porter
16 Haandbryggeriet Norwegian Wood, Traditional Ale
17 Nøgne Ø Imperial Brown Ale, English Strong Ale
18 Ægir India Pale Ale, India Pale Ale
19 Haandbryggeriet Bestefar, Traditional Ale
20 Lervig Brewers Reserve Konrads Stout, Imperial Stout
21 Haandbryggeriet Fyr og Flamme, India Pale Ale
22 Kinn Vestkyst, India Pale Ale
23 Haandbryggeriet Røyk Uten Ild, Smoked
24 Nøgne Ø / Bridge Road India Saison, Saison
25 Haandbryggeriet Nissefar, Old Ale
Er du enig i denne rangeringen? Hvilke øl mangler? Hvilke skulle ikke stått her? Skriv din mening i kommentarfeltet nedenfor eller diskutér temaet i vårt diskusjonsforum!
KJEMPETORSKENS ØLBLOGG 
Listen er helt rett den 🙂 Dog, skal den haadde sett litt annerledes ut dersom du hadde tatt med de såkalte «retired» ølene (Horizon serien feks.)
Det bør vel også legges til at RB lista kun inneholder øl som skal være i salg. Bare sånn før noen begyner å savne Dark Horizon 1 f.eks (som er den høyest rangerte norske øl noensinne på samme nettsted)
Oisan, der rakk Palme å poste mens jeg skrev 🙂
«De store bryggeriene er ikke representert i det hele tatt».
Ble veldig interessert i hvilke øl som kunne ‘krevd’ plass på denne listen?
Arendals Pilsner!
Og dermed postet du kommentar nr 800 på Kjempetorskens ØL-blogg, Erik! Gratulerer! En Kjempetorsken-button er på vei i posten!
Forøvrig ville jeg personlig byttet 1. og 2.plassen, satt 17.-plassen høyere opp og hatt Ægir Ratatosk blant de 5 beste (den kommer vel uansett snart inn på Topp 10?)
@Lasse L: De eneste jeg kunne tenkt meg var Aass Bock (42.) eller Ringnes Julebokk (48.).
Sjokkerende at Borg Bokk-øl ikke ligger på førsteplass…eller? ;p
Savner kanskje Tiger’n til NØ, og under litt på hva Dark Force gjør så langt oppe. Mine cent.
Man kan diskutere rekkefølgen, og en del øl fra bryggeripuber har så få ratinger at de ikke når opp på listen.
Hovedproblemet er kanskje at lettere øltyper blir ratet lavere enn de mer ekstreme, slik at Lillehammerpilsen ikke vil nå opp selv om den får bredere distribusjon.
Og fabrikkølet gråter jeg ikke over, selv om Julebokken er et greit unntak. Og kome det en marsboer kunne man forklare at Aass pils er det beste fra de store.
Ægir IPA er undervudert!
Ser mistenkelig ut som norgest mest smaksrike, dyreste (og minst solgte…?) øl…
@lars: Det stemmer nok. Dette er nok ikke ølene som innbringer mest cash i bryggerens kasse. Pris vil alltids spille en rolle i slike «konkurranser», men man kan jo ikke sammenligne smak/pris med en Grans øl på 4.6% til 18 kroner og en Nøgne Ø på 10% til 80 kroner. Det blir urent spill, og listen er jo også et bevis på at den jevne pilsdrikker ikke er veldig dedikert til ratebeer.com…
Norges beste øl er en lys lager. Det mener i alle fall flertallet av dem som kjøper øl i Norge.
……. og dritt smaker best, det mener i alle fall hundretusen millioner fluer. Hva betyr det nå at flertallet kjøper noe?
Det betyr at nasjonalretten i Norge er pizza Grandiosa uten paprika …. ?
Norvegia er Norges beste ost, Toro tomatsuppe med makkaroni er Norges beste middag og fiskepinner ER den beste fisken 🙂
Pris og tilgjengelighet spiller nok inn. Da er beste billigøl Grans, beste ikke private label Tuborg/Ringnes, beste premium øl Carlsberg, beste dyre øl Corona, og beste sterke øl Hansa sterk (polet). Det er det Ola Nordmann mener – disse ølene selger hvertfall mest i sine priskategorier.
Man kan da ikke seriøst mene at pris og tilgjengelighet avgjør kvaliteten på et produkt? Jeg nekter å tro at VW Golf er den beste bilen som finnes på det norske markedet selv om den troner salgsstatistikken. På samme måte som jeg nekter for (og her tror jeg ikke engang, jeg vet) at masseprodusert sølevann (pils) er det beste ølet ola nordmann drikker bare fordi det selger mest. Dette ølet har en eneste misjon; å gjøre Ola Nordmann full, ubehagelig og dårlig.
Denne lista inneholder det ypperste som blir laget av øl her til lands (selv om rekkefølgen etter min oppfatning kunne sett noe annerledes ut) og det er nærmest et hån å nevne Grans, Corona, Ringnes etc i samme åndedrag. Ola Dunk!
Pris og kvalitet henger normalt sammen (selv om skalafordeler gir lavere kostnad og ofte pris). Tilgjengelighet har selvfølgelig ikke (en direkte) sammenheng med kvalitet, men er normalt en konsekvens av stor efferspørsel (som ofte har noe med kvalitet å gjøre). VW Golf er kvalitetsmessig en topp bil (til den prisen), den har få feil, er driftssikker, god annenhåndsverdi etc. Folk vet hva de får og i sum topper den derfor salgsstatistikken. Om den er verdens beste bil er selvfølgelig en helt annen sak.
Jeg nyter smaksrikt, sterkt, microbrygget øl når det passer seg. Og en topp kvalitet pilsner når det passer best.
Nå må vi som er glade i øl slutte å snakke dritt om egen kategori!
Støttes.
Jeg diskuterer fordi jeg har en mening som jeg tror på og gjerne underbygger. Synes også det er artig å høre andres meninger så lenge det er meninger og ikke bare noe som kastes ut. Jeg vil hevde at man kan lære av å være villig til å høre på endre selv om man ikke nødvendigvis er enig. Humor er også morsomt, ting blir først kjipt når man tar allting for seriøst og ikke er i stand til å diskutere noe annet enn det man mener selv er det eneste riktige.
At den varen flertallet av oss velger å kjøpe tror jeg faktisk har mer med pris enn tilgjengeligehet å gjøre. Kvaliteten kommer lenger ned på lista. Videre tror jeg mennesker som er spesielt opptatt av noe og bruker mye av sin tid og resusrser på er flinkere til å gjenkjenne kvalitet innenfor dette segmentet. Derfor tror jeg mer på den lista som folk på Ratebeer rangerer som de beste ølene enn hva slagsstatestikken måtte vise.
Jeg opplever at en av utfordringene i denne debatten er hva kvalitet egentlig er. Min påstand er at mange snakker om kvalitet når man egentlig mener smak. Ratebeers liste tenker jeg at først og fremst handler om smak. Høy kvalitet, lav kvalitet, god kvalitet, riktig kvalitet – normalt handler dette begrepet om å levere noe til riktig spesifikasjon, gang etter gang, over tid. Det er neppe her microbryggerier typisk har sin styrke. Smak, på den annen side, handler om valg av råvarer, malt, humle, gjær og vann, og ikke minst bryggeprosess. Der er her microbrygget øl har sin forse, med mindre produksjonsbatcher og helt andre muligheter til være fleksible og eksperimentelle både i forhold til råvarer og prosess, sammenlignet med store bryggerier.
Meget godt poeng. Det var et interesant foredrag på Københavnske øldager et år der en av de store gutta fra Anheuser-Busch holdt et foredrag om hvorfor Budweiser er verdens beste øl. Deres definisjon av kvalitet var konsekvent konstant smak og minemalt med feilproduksjon. Man kan strengt tatt ikke snakke om kvalitet uten å definere hva man legger i det. Så når jeg tenker på øl med kvalitet så mener jeg at det skal smake godt. Et øl hvor man knapt kjenner noen smak, men som heller ikke har noen smaksmessige feil blir et kjedelig øl. Et øl med masse god duft og mange gode smaker, men som er en ubehagelig bismak blir bare et godt forsøk. Et øl som smaker ubetinget godt står for kvalitet jeg setter pris på. Dersom dette ølet i tilegg smaker betydelig bedre enn tilsvarende øl jeg kjenner til befinner det seg på min liste over de beste ølene. Så enkel er jeg.
Har det på samme måte med film. Selv om en film er teknisk god laget med gode skuspillere, god lyd og spektakuleære effekter så hjelper det ingen ting dersom jeg kjeder meg i løpet av den tiden filmen varer. Den mangler det viktigste elementet i min definsjon av kvalitet – evnen til å undeholde meg. Dermed faller den ut av min liste over de beste filmene jeg har sett. Leser man så annmeldeser av filmer i fagtidskrifter så er de vurdert av mennesker som ser mye film og har et nyansert forhold til film. Man er kanskje ikke 100% enig, men det bruker å være en rimelig god pekepinn på hva som er bra og hva jeg bør prioritere å få med meg.
Prøvd alle… 🙂
Erik: «Den mangler det viktigste elementet i min definsjon av kvalitet – evnen til å undeholde meg»
Me må differensiera mellom kvalitet og personleg preferanse. Seriøs testing krev objektivitet og då er personleg smak og behag ganske så uinteressant. For der er vel ingen porter-hatar som ville gi terningkast 1 til ein topp kvalitetsporter – berre fordi du er weissbeer entusiast?
Eller skulle kvaliteten og personleg smak vektast 50/50?
Og skal du i så fall gi porteren ein 3’ar fordi du anerkjenner kvaliteten i den? Som du ser, det vert totalt meiningslaust å dra inn personleg smak i ei seriøs vurdering. Ratebeer er sjølvsagt langt meir interessant enn totalt uinteressante salgstal på verdensbasisi, men er prega av mange feilkjelder. Westfletern vil f.eks. få mange gratispoeng ut frå sin superstatus og burde alltid testast blindt. På same måte vil ofte eit dyrt produkt få ekstrapoeng fordi me har behov for å «forsvara» eit dyrt kjøp. Forsvara kjøpet for ølkameraten og forsvara det overfor oss sjølve. Eit kjent merke vil scora høgare enn eit totalt ukjent merke.
Tunge mørke øl vil ofte koma høgare opp på kvalitetsskalaen enn eit ljost øl (som fantastiske Westmalle Tripel). I whiskyverden vil dei mest røykte få ekstapoeng.
Eksempelet på dette er det heilt uinteressante søtlege fargekulørproduktet Laphroaig 10.
http://www.nmwl.no/wiki/Laphroaig_10_years_old
Dette industripreka uharmoniske kommersproduktet som på ingen måte klarer å integrera alkohol og røyk gir medlemmene av NMWL karakteren 8,25/10. Mens den overlegne Ardbeg 10 får den marginalt betre karakteren 8,6
http://www.nmwl.no/wiki/Ardbeg_TEN
Ardbeg er overlegen Laphroaig på alle punkt, kjøp ein 2cl av kvar, drikk, og du vil aldri kjøpa Laphroaig igjen! Røyknivået er det same, men kjenn kor elegant Ardbeg’en integrerar peaten i motsetning til karamelljusterte Laphroaig.
«Ølnerden» fnys av pilsen. Men ein god tsjekkisk pils fortenar absolutt å verta vurdert ut frå seriøse kvalitetskriteria.
I min verden vil den erfarne gane stilla desse krav til ei kvalitetsoppleving:
1. Reint produkt
2. Kompleksitet
3. Harmoni / balanse
4. Konsentrasjon / lengde på ettersmak (andre likar betre å snakka om råvarepreg)
5. Transparans
Sistnevnte er kriteriet for å sortera dei beste produkta frå kvarandre. Transparans er ein slags detaljrikdom der ein kan skilja dei ulike smakar frå kvarandre. Sukker i cognacen øydelegg transparansen, det same gjer sterkt fatpreg på ein whisky. Transparans har du i konsertsalen og i ein ny TV med masse pixlar. Motsatsen er den grauten som kjem ut frå reiseradioen på hytta og den gamle TV’en med fargar som flyt over i kvarandre.
Til slutt – referansar er viktig.
Aperitif sette ein gong ein kjent kjellermester på Continental til å testa cigarar ut frå teorien om at alle med god gane kan gjera jobben. Men fyren røykte ikkje cigar utenom nyttårsafta. Skulle du på jakt og ville kjøpa ei rifle, ville du hatt interesse av råd frå sjukepleiarforeninga? Nei, du ville gå til mannen i spesialforretningen for råd.
Aperitif tabba seg dobbelt ut. Dei laga så eit karaktersystem basert på
lukt, utsjånad, konstruksjon og smak der dei ga frå 0 til 2 poeng pr kriterium. Ein cigar med 6-8 poeng vart definert til toppklasse. Problemet med det var at ein cigar som scora 2 poeng på dei 3 første kriteria men var så dårleg at den fekk 0 på smak, enda opp på 6 poeng. Og derved kategorisert som ein cigar i toppklasse.
Moralen er: Ikkje set sjukepleiarar til å testa jaktrifler!