Kjempetorsken gir seg

28 06 2013

Alt har en ende og nå er det altså slutt for Kjempetorskens ØL-blogg. 1.oktober begynner jeg i min nye jobb som Markedsansvarlig hos Nøgne Ø -Det Kompromissløse Bryggeri.

Jeg fant raskt ut at en stilling som Markedsansvarlig i Norges mest spennende mikrobryggeri ikke lar seg kombinere med å blogge om øl. Dessverre. Jeg har nemlig hatt stor glede av bloggingen, og ikke minst gleden av å møte så mange hyggeligere mennesker i en bransje som består av så mange flinke og kreative mennesker. Som Dogfish Heads Sam Calagione sier:  -The beer industry is 99% asshole free! Jeg ville nok ikke brukt de samme ordene, men jeg er enig i tanken bak utsagnet.

Nå har Kjempetorskens ØL-blogg riktignok ligget mer eller mindre brakk det siste halvåret, men det har hatt sin naturlige forklaring i at jeg har viet mye av min fritid til redaktørjobben på Ølportalen. Dét er også et kapittel jeg nå legger bak meg, men det finnes heldigvis nok av flinke folk som vil fortsette å skrive om øl på Ølportalen.

Jeg lar bloggen stå som den er. Forhåpentligvis kan øl-interesserte få nytte av mine skriblerier selv om det ikke produseres nye artikler.

Når oktober nærmer seg kan dere kontakte meg på tom(a)nogne-o.no. Kom gjerne innom bryggeriet også, dersom du er i nærheten.

Så takk for meg på denne siden. Vi høres og sees der det finnes godt øl!

nognelogo





Hva er sommerøl, Tom Young?

13 07 2017

Sommeren er kommet, og med dén kommer sommerøltestene. Ikke bare disse testene som gir deg svar på hvor du finner den billigste pilsen, men også de litt mer seriøse testene som tar sikte på å veilede deg til den letteste, lyseste og friskeste sommerølen.

Kjempetorsken har lagt merke til at øl fra Nøgne Ø har glimret med sitt fravær i årets sommerøltester, så vi bestemte oss for å ta en liten sommerprat med Nøgne Øs Markedsansvarlig, Tom Young.

Kjempetorsken: Du har ikke blogget stort etter at du tiltrådte jobben hos Nøgne Ø?
Tom Young: Nei, det føltes litt feil å fortsette å blogge om øl nå når jeg er ansatt i bransjen  selv.

Kjempetorsken: Hva er årsaken til at du nå publiserer et nytt innlegg?
Tom Young: Strengt tatt er det Kjempetorsken som publiserer dette innlegget, men jeg innser jo at jeg har en viss dobbeltrolle her…

Kjempetorsken:  Du har i år avslått å ha med øl fra Nøgne Ø i samtlige sommerøltester. Hva er årsaken til dette?
Tom Young: Jeg har lenge irritert meg over disse sommerøltestene. I seriøse ølkonkurranser bedømmer man øl etter stilarter med fastsatte kriterier. En amerikansk Pale Ale skal for eksempel ha mellom 4.5 og 6.2% alkohol, den skal ha moderat til høy humlebitterhet, gjerne med bruk av sitrusdominerte humletyper, og en hel rekke andre forhåndsdefinerte kriterier. Slike retningslinjer gjør det mulig å bedømme forskjellige øl innen samme stilart. Sommerøl, derimot! Hva er det? Et «lett, lyst og friskt øl med smak av sommer»?

Kjempetorsken: Er ikke dette en litt sær tilnærming til temaet?
Tom Young: Jo.

Kjempetorsken: Har du fått noen kommentarer på dette?
Tom Young: Ja, både internt og eksternt. Slike tester er jo en viktig del av markedsføringen vår, så det spørs om ikke dette blir mer en éngangsdemonstrasjon enn en fast rutine. Vi har jo faktisk også laget en del «sommerøl» på bryggeriet i år.
Som en ren presentasjon av hva som er tilgjengelig av «sommerøl», fungerer sommerøltestene fint. Når man derimot begynner å kaste terninger og kåre vinnere blant øl innen totalt ulike ølstiler, blir det totalt feil etter min mening. Bryggerens intensjon med en lett og delikat Berliner Weisse er jo totalt forskjellig fra smaksopplevelsen han/hun ønsker å få frem i en India Pale Ale.

Kjempetorsken: Mange vil hevde at det er like umulig å lage seriøse juleøltester når heller ikke juleølet har klare definisjoner når det gjelder innhold, aroma, smak og andre definérbare kjennetegn.
Tom Young: Jeg skjønner at du vil presse meg opp i et hjørnet nå. Du har jo selv vært vært med i mange juleøl-juryer, og vet at tradisjonell norsk juleøl har enkelte fastsatte kriterier i forhold til sommerøl. Dessuten er de fleste juleøltester delt opp i flere kategorier, ála ølstiler.

Kjempetorsken: Finnes det en mer udefinérbar samlebetegnelse på øl enn «sommerøl»?
Tom Young: Ja, «dameøl».

God sommer!

Kjempetorskens/Tom Youngs sommerøl





Besøk hos Hornbeer

1 08 2014

Joda, jeg avsluttet denne bloggen for litt over ett år siden, men av og til blir man inspirert og skrivelysten trenger seg på.

Det har seg slik at jeg ferierer i Danmark i år, og som vi vet er det godt å være norsk her. Det er fordi de har mye godt øl i Danmark. I den lokale Let Køb-butikken her i Ordrup hadde de et så og si komplett utvalg fra Hornbeer, i tillegg til øl fra en rekke andre danske mikrobryggerier. En plakat fortalte at det var åpent hus hos Hornbeer søndag 27.juli. Den sjansen ville jeg ikke la gå fra meg. Bryggeriet lå kun tre kvarters kjøring fra sommerhuset vårt, så jeg tok familien med (greit å ha sjåfører til hjemveien…).

IMG_0047

Hornbeer ligger i Kirke Hyllinge som oversatt til norsk betyr «midt på landsbygda». Via en flott allé kommer man til tre bygninger som huser selve bryggeriet, en slags pub/møterom og et hus som inneholder et selskapslokale og et galleri i underetasjen. I tillegg var det en flott hage der det allerede satt mange mennesker og koste seg i det fine været. Både familier, motorsykkelgjenger og de sedvanlige ølentusiastene. Inne i puben var det også fullt rundt bordene, selv om det var godt over 30 grader der inne.

IMG_0048

Opplegget var som en mini ølfestival. 5 smaksprøver for en snau hundrelapp. Den første halvliteren var forøvrig på kjøpet. En Hornbeer Grisk, eller den nye Saison. Nydelige begge to. Hornbeer har i overkant av 20 øl i sitt sortiment. I underkant av halvparten er tilgjengelige på Vinmonopolet her hjemme, og mest kjent er kanskje Carribean Rum Stout, Fundamental Blackhorn og Black Magic Woman. Samtlige av typen kraftige stouts på 10%. Hornbeer lager ellers en rekke godt humlede øl, et par fruktøl og noen lettere belgiske typer. Overraskende nok er Norge det største markedet for Hornbeer, sett bort fra hjemlandet.

IMG_0050

Jeg spurte bryggeren Jørgen Rasmussen (ja, det er broren til tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen!) hvor mange ansatte det var på bryggeriet. Svaret var overraskende: «Ingen»!. Alt arbeid på bryggeriet ble utført på frivillig basis og dugnad. Jeg ville ellers tippet at de var på størrelse med de litt større norske mikrobryggeriene, men dengang ei. Ganske så imponerende hva de har fått til så langt.

IMG_0052

Bryggeriet ble kåret til årets danske bryggeri i 2009, 2010 og 2011. Det drives av ekteparet Jørgen og Gunhild Rasmussen. Gunhild agerer som Salgssjef og Bryggerkone og det er hennes malerier som fremkommer på alle etikettene til Hornbeer. Maleriene kan forøvrig sees i det tidligere nevnte galleriet i hovedhuset.

I tillegg til å servere så og si hele sin produktlinje under sitt åpne hus, var det også satt opp et storslagent tapasbord med mange lokale ingredienser. Nydelig mat til nydelig øl. Det var god stemning hele veien og masse hyggelige folk. Flest dansker, selvfølgelig, men også tyskere, sveitsere og en familie fra trøndelag. Foreningen Danske Ølentusiaster var selvfølgelig også tilstede med flere medlemmer, lett gjenkjennelige i sine T-skjorter.

Med en svært hyggelig pris på kr 350 for en kasse med 12 øl fylte jeg selvfølgelig opp en kasse med godsaker. Alt i alt var det et svært hyggelig besøk på Danmarks hyggeligste bryggeri!

IMG_0046

IMG_0049





Adelardus Trudoabdijbier Bruin

29 08 2013

Etter en litt skuffende belgisk øl i gårsdagens anmeldelse kommer her en belgier som virkelig innfrir! En brunlig øl med kraftig skumtopp. En kraftig og god øl som innehar elementer av melon, rosin og karamell. Mange og tydelige smaker, men ølet er allikevel rundt i kantene og svært lettdrikkelig.

Krydret og fruktig og selv om man kjenner at det varmer nedover halsen, så er ikke de 7 prosentene tydelige i smaksbildet.

Denne ble drukket på Moeder Lambic for et drøyt år siden.

adelardus

ABV: 7

Style: Abbey Dubbel

Brewery: Brouwerij Kerkom

Region: Belgium

6





St Feuillien Grand Cru

28 08 2013

Det er ikke ofte jeg blir skuffet over belgiske øl, men i dette tilfellet var det mye som ikke stemte. Denne var kraftig karbonert, men karboneringen var først og fremst i ølet, og gjenspeilte seg ikke i det sparsomme skummet.

Selve smaken var småsur og med en svært tydelig alkoholsmak.  Nesten som om den var tilsatt sprit. Utover denne alkoholsmaken fant jeg ikke veldig mange smakstoner. Den var rett og slett ganske så ensformig i smaken, så og si helt uten den karakteristiske dybden som denne øltypen gjerne gir. Dette var enkelt og greit litt kjedelig, og jeg finner ingen smaksdetaljer som gjør at denne ståpr frem på noen måte. Jeg finner heller ingen tegn på at denne er infisert eller på annen måte har blitt dårlig, så jeg må bare konkludere med at den ikke falt i smak for meg.

 

stfruillien

ABV: 9.5

Style: Belgian Strong ale

Brewery: Brasserie St-Feuillien

Region: Belgium

2





Ægir Gjallarhorn Pale Ale

27 08 2013

Pale Ale er en herlig øltype. Humlerik og frisk, men ikke på langt nær så humlerik som en IPA. Dette er riktignok en amerikansk Pale Ale, og da er humlen mer tydelig tilstede i forhold til en engelsk Pale Ale. Pale Ale er gla’øl! Den smiler til deg og du smiler tilbake når du smaker den. Frisk og sursøtlig med enkle smakssammensetninger. Enkelt og greit.

Ægir har truffet god på stilarten, og de har også brygget en perfekt balansert øl med et helt riktig karboneringsnivå!

Dette ølet var sannsynligvis et one-off-brygg fra Ægir og er sannsynligvis ikke å oppdrive lenger. Grunnen til at jeg anmelder det her er at jeg bestemte meg for å prøve å få ut back-logen min før jeg gir meg helt som ølblogger.

aegirgjallarhorn

ABV: 5.8

Style: Pale Ale

Brewery: Ægir Bryggeri

Region: Norway

6





Hanssens Artisanaal Oude Gueuze 2010

26 08 2013

Som alle Gueuze er denne også en blanding av lambics av forskjellige årganger.  Gyllen og delikat i glasset med en forholdsvis kraftig aroma. Denne er deretter lagret i 6 måneder etter å ha blitt tappet på flaske. Smaken er mild og god med fin syrlighet som biter deg litt ved første slurk. Fruktig øl med innslag av druer og lime/sitron.

Det er balansert og godt, fyldig og smakfullt, men den når ikke helt til topps hos meg.

hanssen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ABV: 6

Style: Gueuze

Brewery: Hanssen Artisanaal

Region: Belgium

5





En liten oppdatering fra Kjempetorsken…

13 08 2013

Hei igjen!

sigartorsk

Joda, jeg har sagt at jeg har sluttet å blogge, men jeg følte allikevel for å komme med en liten oppdatering. Jeg trodde jeg hadde 2-300 ølanmeldelser liggende som ikke var publisert på bloggen, men en rask opptelling viser at det kun er 63 øl jeg ikke har lagt ut på bloggen.

Til nye lesere: jeg begynner i ny jobb som Markedsansvarlig på Nøgne Ø den 1.oktober i år. Av den grunn har jeg ikke oppdatert bloggen siden slutten av juni. Burde jeg likevel ta en real sjau og legge inn disse 63 ølanmeldelsene før jeg legger inn årene for godt?

Jeg lar dette være opp til dere:





March Of The Penguins

26 04 2013

 

logwilliamsStouts fra de britiske øyer er ofte et sikkert kort, selv om de i manges gane kan oppleves som litt kjedelige. De er sjelden smaksbomber med høy alkoholprosent eller tilsatt røyksmak eller andre «morsomme» smakstilsetninger. Stort sett dreier det seg om tradisjonelle stouts med lett røstet preg og enkel «kropp».

 

Denne virker først ganske ordinær, men viser seg fort å ha det lille ekstra som gjør at den står frem i mengden av britiske stouts. Såvidt over butikkgrense (4.9%) men allikevel full av smak og fylde i forhold til f eks Guinness. Fint røstt preg med fremtredende sjokoladesmak og eim av søt kaffe. Den mister riktignok skummet fort men det spiller liten rolle. En god og lettdrikkelig stout som gir den gode, fløyelsmyke munnfølelsen.

 

marchofpenguins

 

ABV: 4.9

 

Style: Stout

 

Brewery: Williams Brothers

 

Region: Scotland

 

5

 





Bryggeribesøk: Smithwick’s (St. Francis Abbey Brewery)

11 04 2013

Kilkenny ligger snaut halvannen times kjøretur fra Dublin. Byen har ca 22.000 innbyggere og er en nydelig liten by rundt elvene Suir og Nore, med middelalderbyggverk og slottet Kilkenny Castle som attraksjoner. Og bryggeriet som brygger ølet Smithwick’s, selvfølgelig. Irlands eldste bryggeri, datert helt tilbake til 1710! Historien om bryggeriet startet imidlertid i god tid før John Smithwick brygget sine første ales her. Tilbake på 1300-tallet brygget nemlig fransiskanermunkene ved St.Francis Abbey øl med vann fra St.Francis Well som basis. Selv om bryggeriet i dag bruker St.Francis Abbey som en del av navnet (og markedsføringen sin) var aldri klosteret en del av Smithwick’s-bryggeriet.

Det fredede St.Francis Abbey-klosteret står i dag ved siden av bryggeritomten som inspirasjon og kulturminne:

St. Francis Abbey
St. Francis Abbey

I dag er Smithwick’s eid av bryggerikonglomeratet Diageo som også eier Guinness, Harp, Red Stripe, Tusker m.fl. Hvor kommer så ølet Kilkenny inn i bildet, ettersom byen heter Kilkenny og ølet heter Smithwick’s? Kilkenny er da et mer kjent øl enn Smithwick’s? Joda, Kilkenny er ølet som Smithwick’s brygget for det internasjonale markedet. «Smithwick’s» ble nemlig ansett for å være vanskelig å uttale for utlendinger, så derfor laget bryggeriet et eget øl for eksport. Kilkenny kjennetegnes ved at fatversjonen som oftest serveres med samme type nitrogenskum som Guinness, mens Smithwick’s normalt har vanlig CO2-skum.

Som nevnt ligger Kilkenny halvannen times biltur fra Dublin. Jeg er så heldig å ha en «svigersønn» i Dublin som hadde forhåndsbestilt bryggeribesøket og ofret en hel dag for å kjøre meg til Kilkenny! Dét er irsk gjestfrihet i et nøtteskall! Vi kommer en halvtime før rundturen starter så vi setter oss på puben The Metropole for en kopp te, en pint og litt chips. Det er dagen før langfredag, én av de to dagene i året da alle irske puber holder stengt, og samtalen med pubverten dreier seg om hvor ivrige irlenderne er etter å få seg en øl disse dagene. De eneste som får lov til å servere øl langfredag er togene, ferjene og hotellpuber (men da bare til hotellets gjester!). Før var det vanlig at irlenderne banket på bakdøren til pubene og fikk være med på «private arrangementer», men den ordningen er det blitt slutt på.

Inn den røde porten til høyre lå det opprinnelige Smithwick's-bryggeriet.
Inn den røde porten til høyre lå det opprinnelige Smithwick’s-bryggeriet.

Tilbake på bryggeriet er det klart for rundtur. I mottagelsesrommet er det store plakater som forteller om Smithwick’s historie.
Selve bryggerituren starter og ender i et elegant hvelvet mursteinsrom som består av en stor bar og flere bord. Vi får utdelt vernebriller og signalvester av hensyn til sikkerheten og beveger oss ut i den bitende kulden der vi først får se det som er igjen av det opprinnelige bryggeriet. En stor rød, buet dør i en liten mursteinsbygning som sier mye om hvordan bryggeriet har vokst siden den gang. Overraskende mye av turen foregår utendørs i en bitende kald vind mens vår guide entusiastisk forteller om hvordan flere generasjoner Smithwick har har bygd opp bryggeribedriften til det det har blitt i dag. Vi får en tur innom klosterruinene, vi får se de store, kliniske hallene der ølet lages og lagres og vi tar en tur innom smaksrommet som er bygget som en utstikker til klosteret.

smithwickspints

Etter at rundturen var over var det klart for en pint med Smithwick’s Ale. Smithwick’s er en 4.5% Irish Ale eller en slags variant av Red Ale, selv om den ikke passer helt inn i forhold til typeriktighet. Vi var 19 personer som var på rundturen og som nå ble satt på en liten prøvelse. Vår guide som skulle tappe ølet skulle nemlig gjøre dette på «riktig» måte. Det innebar å skjenke hver pint i 6-7 etapper for å «bygge» riktig skum. Skummet ble riktignok fint til slutt og ølet smakte utmerket. Men at det skulle ta 15-20 minutter å skjenke de 19 glassene, var nok ingen av oss forberedt på.

I løpet av året vil bryggeriet i Kilkenny stenges og produksjonen av Smithwick’s vil overføres til Diageos Guinnesbryggeri.