Her kommer en ny oppdatering fra Seoul i Korea. Ikke kun om øl denne gangen, men også litt om Seouls rariteter (trykk på bildene for større versjoner!)

Ny lekse lært! I går bestilte jeg en lokal Stout på en pub, og kelneren spurte om jeg ville ha en stor eller liten. En ølhund som meg går selvfølgelig for den store versjonen, så jeg gjorde det internasjonale tegnet for «stor». Koreanerne har tydeligvis stor tiltro til mine drikkeferdigheter og magevolum, for på bordet kom det raskt en 1.5 liter pitcher. Det kan da ikke være vanlig at koreanerne bestiller en 1.5 litersmugge med øl???
Sånn er det uansett når man ikke klarer å gjøre seg forstått!

Makgeolli var et nytt bekjentskap. Laget av hvete og ris som gjæres sammen med en spesiell type gjæret ris. Mye av den samme fremgangsmåten som når man brygger øl og Sake. Alkoholstyrken blir 6-8%. De fleste Makgeolli inneholder i dag mer hvete enn ris og enkelte av typene inneholder ikke noe ris i det hele tatt. Makgeolli var opprinnelig en drikk for bøndene, men har nå spredt seg og blitt akseptert også blant byfolk i Korea. Spesielt blant den unge del av befolkningen.

Makgeolli er ufiltrert og flasken må vendes/ristes før man heller, slik at bunnfallet får blandet seg inn. Den japanske Nigori Sake skal vistnok være en drikk som ligger nær opp til denne og enkelte sakebryggerier i Japan har i år startet produksjon av sin egen variant av Makgeolli, eller Makkori, som blir det japanske navnet.

Jeg kjøpte en flaske Makgeolli på 7/11 for å smake. Det er en ganske så spesiell drikk med innslag av både Sake, soyamelk og gjæret vørter (øl). Smaken er såpass spesiell at den krever litt tilvenning. Ganske ulikt det meste andre jeg har smakt.

Koreanerne er både renslige og pertentlige. Du ser sjelden søppel på gaten i Seoul, og grunnen til dette er enkel. Koreanerne ønsker ikke å forsøple byen sin! Det bunner i generasjoner med innarbeidet respekt og disiplin i det koreanske folk som tilsier at man rett og slett ikke kaster søppel på gaten. Koranerne tar med seg sjokoladepapir og småsøppel til nærmeste dagligvareforretning der de leverer det til en av de ansatte. Du finner nemlig svært få søppelkasser i denne byen! Det finnes også egne ryddere som går rundt og plukker opp eventuell søppel og sigarettsneiper etter folk.

Sigarettsneiper, ja! Det ansees ikke som høflig å gå på gaten og røyke i Seoul. Guttene kan til nød gå inn til siden og røyke, mens kvinnene helst skal finne seg et smug og gjemme seg bort. Det ser unektelig ganske komisk ut. Spesielt når det fremdeles er fullt lovlig og akseptert å røyke på Seouls barer og restauranter.

Men tilbake til rensligheten. Her følger de japanerne tett i fotsporene. Toalettet på rommet vårt er for eksempel utstyrt med dette menyvalget:

Med 10 millioner innbyggere i byen er det klart at man gjør det aller meste for å begrense bruken av toalettpapir. Derfor er de aller fleste toaletter utstyrt med dusj, vask og tørk.

Den nevnte innarbeidede respekten og disiplinen er årsaken til at Korea har en uhyre lav kriminalitet. Narkotikamisbruk er nærmest ikke-eksisterende, og de få uteliggerne som finnes er hovedsaklig nord-koreanere som har flyktet over grensen. Det antas at rundt 20.000 nordkoreanere har flyktet over grensen til Sør-Korea og lever papirløst i her i landet.

Et annet merkelig fenomen jeg iakttok var sjåfører som hang bilnøklene sine på en spiker utenfor restauranten. Hvorfor de gjorde dette fikk jeg imidlertid ikke klarhet i, men det sier jo mye om et folk som stoler på sine medmennesker.

Rensligheten og pertentligheten gjelder også ute i butikker, hoteller, restauranter, turistkontorer etc. Samtlige har denne fikse lille saken (bildet) stående ved inngangsdøren. Man stikker simpelthen paraplyen ned i en plastpose i automaten og drar paraplyen mot deg. Da kapsles paraplyen inn i plastposen og forhindrer at vann drypper på gulvet. Når man går ut, trekker man av plasthylsteret igjen og legger det i en egnet søppelkasse. Personalet (eller en sentervaky) påser at alle med våte paraplyer benytter seg av anretningen.

Kommer det et aldri så lite regndrypp, er koreanerne raskt oppe med paraplyene sine. De hater tydeligvis å bli våte i håret:

Kvinnene går gjerne med paraply selv når det ikke regner. I motsetning til hos oss er nemlig skjønnhetsidealet i Korea blek hud.

Det er ikke så lett å gjøre seg forstått i Korea, og det er heller ikke så lett å forstå skilt og menyer når de bruker et helt annet alfabet enn oss. Og selv når de bruker skilt og symboler, finnes det rom for tolkninger… Premie til dem som klarer å tyde disse skiltene!

Heldigvis prøver koreanerne også å tilfredsstille oss som skjønner engelsk. Men som tidligere nevnt er ikke engelsken alltid like god.