Thomas Hardy’s Ale produseres ikke lenger. Dette legendariske brygget er kjent for sine gode lagringsegenskaper, og det sies at ølet krever minst ti år for å fullt utvikle alle sine smaker. Flasker som har vært lagret inntil 25 år har ifølge kjennere vært en nytelse å drikke.
Ølet ble opprinnelig brygget av Eldridge Pope & Co, et bryggeri med røtter helt tilbake til 1830-årene! Men det var først i 1968 de introduserte Thomas Hardy’s Ale, og ettersom populariteten steg, døpte de bryggeriet om til Thomas Hardy Brewery. Da bryggeriet ble solgt i 1999 ble produksjonen av ølet dessverre også stanset. I 2003 fikk det imidlertid sin oppstandelse ved at O’Hanlons Brewing Co gjenopptok produksjonen og sendte nye batcher ut på markedet. Det er fremdeles tilgjengelige flasker å få kjøpt i velassorterte butikker, men produksjonen er nå stoppet igjen. Ekspertene mener at ølet som ble produsert fra 2003 ikke hadde den samme kvaliteten som det opprinnelig hadde. Dommen på dette får vi vel om noen få år.
Dette var litt om bakgrunnen til dette legendariske brygget. Så til selve saken: Blant Norske ølbloggeres medlemmer befinner ølbloggeren Høyt Skum seg. Han har kontakter i bransjen og kjelleren full av øl. Under en ryddeøkt i nevnte kjeller kom han over 3 flasker med Thomas Hardy’s Ale (slikt ville aldri skjedd i min ølkjeller …). Årgangene var 2006, 2007 og 2008. Ifølge alle gode råd skulle disse konsumeres best rundt 2020. Men så dukket det altså opp en gyllen anledning. Norske Ølbloggere skulle møtes i Oslo i forbindelse med Garrett Olivers Oslo-besøk. 5 av 6 medlemmer møttes i forkant av møtet og Høyt Skum stilte med sine 3 Thomas Hardy-flasker!
Her er min dom:
Thomas Hardy’s Ale, 2006
En herlig duft slår mot deg når du stikker nesen ned i glasset. Et stramt alkoholstikk ødelegger på ingen måte de forskjellige aromaene: portvin, plomme, whisky, julekrydder, fruktkake og en litt stram lakrikslukt. De fleste av luktene gjenkjennes i smaken. Munnfølelsen er litt stram og lett alkoholsterk. Den er svært lite karbonert. Man kjenner også en lett oksidering.
ABV: 11.7
Style: Barleywine
Brewery: O’Hanlons Brewing Co
Region: England
Thomas Hardy’s Ale, 2007
Man kjenner igjen mange av de samme duftene som i 2006-årgangen. Ved smaking oppdager man imidlertid at denne er mye mildere i smaken. Den heller litt i retning av søt portvin, men med en mild lakris-smak og lett krydret ettersmak. Denne er også helt flat i karboneringen. Ikke noe skum og ingen bobler overhodet. Uten at det egentlig ødelegger for hverken smak eller drikkeopplevelse. Her kjenner man ikke så mye til den oksideringen som fantes i 2006-flasken, men den er tilstede i ettersmaken.
ABV: 11.7
Style: Barleywine
Brewery: O’Hanlons Brewing Co
Region: England
Thomas Hardy’s Ale, 2008
Den siste ølen i serien (vi drakk dem kronologisk) skulle også vise seg å være «yngst» i smak. Ikke minst var den kraftigere karbonert enn de to andre, og det er ikke spor etter oksidering i det hele tatt. Lakrissmaken (som ofte blir bløtere og mindre markant ved lagring) er her ganske skarp. Ellers finner vi igjen både portvins- og whisky-assosiasjonene som i de to foregående flaskene.
ABV: 11.7
Style: Barleywine
Brewery: O’Hanlons Brewing Co
Region: England
Tusen takk til Høyt Skum for at han delte disse flaskene med oss!
Hvis du vil vite hva de andre ølbloggerne mente om disse tre godsakene, kan du se her:
Ønsker du selv å prøve Thomas Hardy’s Ale er de faktisk tilgjengelige i ølkjelleren til Amundsen Bryggeri & Spiseri!
KJEMPETORSKENS ØLBLOGG 
[…] Thomas Hardy 2006/2007/2008 – Noen av de siste flaskene i verden, I say no […]