Liker jeg ikke pils? Hvorfor gir jeg bare 1ere og 2ere på terningen når jeg anmelder pils? Hvordan kan Kjempetorsken være på
kollisjonskurs med de over 90% av folket som tyr til pils når de skal ha en øl? Jeg skal her prøve å avklare mitt forhold til pils.
Først og fremst: jeg liker pils! Jeg liker all øl! Jeg har ennå til gode å smake en øl jeg har mislikt.
Joda, en blanding av cola og øl er riktignok ikke helt etter min smak, men det får være unntaket her.
Jeg har alltid drukket pils. Jeg var til og med medlem av Pilsens Venner på 80-tallet da debatten raste som verst rundt den foreslåtte utvanningen av den norske pilsen (slik svenskene har det med sin butikk-øl i dag).
Når det gjelder mine terningkast, så må man ta utgangspunkt i at alle øynene på terningen min er positive. Det finnes altså ingen «dårlige» karakterer i mitt poengsystem, ettersom jeg liker all øl jeg drikker (glem colapilsen!).
Min oppriktige mening er imidlertid at pils er en veldig kjedelig øltype. Pils som lages av de store industribryggeriene er med få unntak veldig like i smaken Det er minimal forskjell på norsk pils, enten den kommer fra Ringnes, Mack, Dahls, Arendals, CB, Aass, Lundetangen, Grans eller Borg. Dette ligger egentlig ikke i pilsens natur, fordi det er fullt mulig å lage en smakfull pilsner. Pils er et undergjæret øl som man i utgangspunktet ikke kan få så veldig mange smaksvarianter ut av. Det er brygget på pilsnermalt og humle, og det er stort sett humlen som avgjør smaken på en pils. Dette i motsetning til overgjæret øl (real ale) som gir muligheter for en langt større smaksvariasjon på det ferdige brygg. Allikevel har de store bryggeriene spart inn på ingrediensene såpass at pils i dag forbindes med sur og tynn øl, nesten helt uten aromastoffer. Min favorittpils er forøvrig Southern Tier Farmers Tan. Finnes på Vinmonopolets bestillingsliste.
Norsk pils er ikke håndverk. Det er en salgsvare som lages på rimeligst mulig måte med tanke på maksimum profitt! Ingen av de ovenfor nevnte bryggeriene lager produktene sine med annet enn den økonomiske bunnlinjen for øye. Derfor ligger også fokuset på merkevarebygging, pris og identitet fremfor på innhold og smak.
Gigantbryggeriet Anheuser Busch, som blant annet lager Budweiser har for eksempel begynt å delvis brygge pilsen sin på ris. Dette fordi ris er en mye billigere råvare enn korn på det markedet Anheuser Busch opererer. Tilsvarende utvikling finner også sted hos norske bryggerier. «Kjøp billig, selg dyrt». Ikke noe galt i seg selv, men som jeg kommer til i slutten av artikkelen, så finnes det uheldige ytterpunkter når fokus på fortjeneste tar overhånd.
Med dette i minne kan man jo lure på hvorfor det finnes så mange venneforeninger for disse industribryggeriene. Det har selvfølgelig med lokal tilhørighet å gjøre. Venneforeningene er tilknyttet den lokale pilsen og har følgelig ingen ting å gjøre med hvordan selve pilsen smaker! Alle byer som har (eller hadde, før Orkla/Ringnes kjøpte dem opp) eget bryggeri har også en venneforening for dette bryggeriet. Det vil si: alle bortsett fra Ringnes selv, som opprinnelig var et Oslo-bryggeri (nå Lørenskog).
Dette er fordi Oslo-folk av en eller annen grunn ikke har den samme lokalpatriotismen som man finner i andre norske byer. Det samme fenomenet finner man blant fotballsupportere. Tilhørigheten er stor til det lokale laget i alle byer, bortsett fra i Oslo. Dette til tross for at vi alle vet at Rosenborg vinner til slutt. Allikevel er Bergensere like trofaste mot Hansa pils som de er trofaste mot Brann. Start-tilhengerne sverger til CB-pilsen, og i Fredrikstad går det selvfølgelig ikke i annet enn Fredrikstad pils. Lokalpatriotisme er en fin ting. Det skaper samhold, trivsel og identitet. Å støtte det lokale bryggeriet er også et positivt engasjement, men det sier ingenting om hverken smak eller kvalitet på pilsen. Eller noe om hvor godt fotballaget er …
Kjør en blindtest med alle norges pilsnere, så skal jeg vedde mye på at de færreste klarer å gjenkjenne sin egen, lokale pils. Til det er likheten for stor.
Vi kan altså fastslå at valg av favorittpils er styrt av lokalpatriotisme, og ikke etter hvordan selve pilsen smaker.
Som en motpol finner vi venneforeningen til det Grimstadbaserte bryggeriet Nøgne Ø; Venner av Nøgne Ø, som har medlemsmassen sin spredd over hele landet. Her drister jeg meg til å hevde at det faktisk er selve ølet som verver medlemmene, ikke den lokale tilhørigheten. Som en digresjon kan det nevnes at Nøgne Ø også produserer en pils. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har smakt den ennå, men den tapte ihvertfall den lokale Pilskrigen mot Arendalspilsen i fjor sommer.
Men tilbake til mine ankepunkter mot de store bryggeriene; foruten at de lager et ganske kjedelig produkt, er problemet at de utøver en markedsmakt som går utover både mangfoldet og folks mulighet til å velge selv. Ved å kjøpe seg plass i butikker, barer og restauranter påvirker de direkte folks drikkevaner på en ganske ufin måte.
Det norske folks øl-vaner er fullstendig styrt av de store aktørene i markedet (les: Ringnes, Mack, Hansa, CB etc.). Jeg kan allerede høre motargumentene om naiv idealisme og at markedskreftene er kommet for å bli. Joda, men jeg kjører allikevel min egen lille kampanje som er helt i tråd med min egen smak: overgjæret øl er langt bedre enn undergjæret pils. Ekte håndverk slår industriproduserte varer ned i støvlene!
Ta en titt på ølutvalget i din lokale butikk. Har du noen gang tenkt over hvorfor det norske ølmarkedet er oversvømmet av gul pils? Er det fordi folk foretrekker dette ølet hvis de kan velge fritt? Nei, selvfølgelig ikke. Det er først og fremst fordi pils er billig i produksjon. Derfor er det norske folk påtvunget den sure pilsen. Det finnes nemlig ingen lang tradisjon for å brygge pils i Norge. Tvert imot brygget våre forfedre overgjærede og smakfulle ales, og pilsen ble ikke introdusert i Norge før ca 1840.
Øl er godt, uansett, men bytt gjerne ut pilsen med f.eks en Ægir Rallar Amber Ale til Gullrekka i dag. Den finnes nå på Rema!
KJEMPETORSKENS ØLBLOGG 
Legg igjen et svar til Erik Avbryt svar