Liker jeg ikke pils? Hvorfor gir jeg bare 1ere og 2ere på terningen når jeg anmelder pils? Hvordan kan Kjempetorsken være på
kollisjonskurs med de over 90% av folket som tyr til pils når de skal ha en øl? Jeg skal her prøve å avklare mitt forhold til pils.
Først og fremst: jeg liker pils! Jeg liker all øl! Jeg har ennå til gode å smake en øl jeg har mislikt.
Joda, en blanding av cola og øl er riktignok ikke helt etter min smak, men det får være unntaket her.
Jeg har alltid drukket pils. Jeg var til og med medlem av Pilsens Venner på 80-tallet da debatten raste som verst rundt den foreslåtte utvanningen av den norske pilsen (slik svenskene har det med sin butikk-øl i dag).
Når det gjelder mine terningkast, så må man ta utgangspunkt i at alle øynene på terningen min er positive. Det finnes altså ingen «dårlige» karakterer i mitt poengsystem, ettersom jeg liker all øl jeg drikker (glem colapilsen!).
Min oppriktige mening er imidlertid at pils er en veldig kjedelig øltype. Pils som lages av de store industribryggeriene er med få unntak veldig like i smaken Det er minimal forskjell på norsk pils, enten den kommer fra Ringnes, Mack, Dahls, Arendals, CB, Aass, Lundetangen, Grans eller Borg. Dette ligger egentlig ikke i pilsens natur, fordi det er fullt mulig å lage en smakfull pilsner. Pils er et undergjæret øl som man i utgangspunktet ikke kan få så veldig mange smaksvarianter ut av. Det er brygget på pilsnermalt og humle, og det er stort sett humlen som avgjør smaken på en pils. Dette i motsetning til overgjæret øl (real ale) som gir muligheter for en langt større smaksvariasjon på det ferdige brygg. Allikevel har de store bryggeriene spart inn på ingrediensene såpass at pils i dag forbindes med sur og tynn øl, nesten helt uten aromastoffer. Min favorittpils er forøvrig Southern Tier Farmers Tan. Finnes på Vinmonopolets bestillingsliste.
Norsk pils er ikke håndverk. Det er en salgsvare som lages på rimeligst mulig måte med tanke på maksimum profitt! Ingen av de ovenfor nevnte bryggeriene lager produktene sine med annet enn den økonomiske bunnlinjen for øye. Derfor ligger også fokuset på merkevarebygging, pris og identitet fremfor på innhold og smak.
Gigantbryggeriet Anheuser Busch, som blant annet lager Budweiser har for eksempel begynt å delvis brygge pilsen sin på ris. Dette fordi ris er en mye billigere råvare enn korn på det markedet Anheuser Busch opererer. Tilsvarende utvikling finner også sted hos norske bryggerier. «Kjøp billig, selg dyrt». Ikke noe galt i seg selv, men som jeg kommer til i slutten av artikkelen, så finnes det uheldige ytterpunkter når fokus på fortjeneste tar overhånd.
Med dette i minne kan man jo lure på hvorfor det finnes så mange venneforeninger for disse industribryggeriene. Det har selvfølgelig med lokal tilhørighet å gjøre. Venneforeningene er tilknyttet den lokale pilsen og har følgelig ingen ting å gjøre med hvordan selve pilsen smaker! Alle byer som har (eller hadde, før Orkla/Ringnes kjøpte dem opp) eget bryggeri har også en venneforening for dette bryggeriet. Det vil si: alle bortsett fra Ringnes selv, som opprinnelig var et Oslo-bryggeri (nå Lørenskog).
Dette er fordi Oslo-folk av en eller annen grunn ikke har den samme lokalpatriotismen som man finner i andre norske byer. Det samme fenomenet finner man blant fotballsupportere. Tilhørigheten er stor til det lokale laget i alle byer, bortsett fra i Oslo. Dette til tross for at vi alle vet at Rosenborg vinner til slutt. Allikevel er Bergensere like trofaste mot Hansa pils som de er trofaste mot Brann. Start-tilhengerne sverger til CB-pilsen, og i Fredrikstad går det selvfølgelig ikke i annet enn Fredrikstad pils. Lokalpatriotisme er en fin ting. Det skaper samhold, trivsel og identitet. Å støtte det lokale bryggeriet er også et positivt engasjement, men det sier ingenting om hverken smak eller kvalitet på pilsen. Eller noe om hvor godt fotballaget er …
Kjør en blindtest med alle norges pilsnere, så skal jeg vedde mye på at de færreste klarer å gjenkjenne sin egen, lokale pils. Til det er likheten for stor.
Vi kan altså fastslå at valg av favorittpils er styrt av lokalpatriotisme, og ikke etter hvordan selve pilsen smaker.
Som en motpol finner vi venneforeningen til det Grimstadbaserte bryggeriet Nøgne Ø; Venner av Nøgne Ø, som har medlemsmassen sin spredd over hele landet. Her drister jeg meg til å hevde at det faktisk er selve ølet som verver medlemmene, ikke den lokale tilhørigheten. Som en digresjon kan det nevnes at Nøgne Ø også produserer en pils. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har smakt den ennå, men den tapte ihvertfall den lokale Pilskrigen mot Arendalspilsen i fjor sommer.
Men tilbake til mine ankepunkter mot de store bryggeriene; foruten at de lager et ganske kjedelig produkt, er problemet at de utøver en markedsmakt som går utover både mangfoldet og folks mulighet til å velge selv. Ved å kjøpe seg plass i butikker, barer og restauranter påvirker de direkte folks drikkevaner på en ganske ufin måte.
Det norske folks øl-vaner er fullstendig styrt av de store aktørene i markedet (les: Ringnes, Mack, Hansa, CB etc.). Jeg kan allerede høre motargumentene om naiv idealisme og at markedskreftene er kommet for å bli. Joda, men jeg kjører allikevel min egen lille kampanje som er helt i tråd med min egen smak: overgjæret øl er langt bedre enn undergjæret pils. Ekte håndverk slår industriproduserte varer ned i støvlene!
Ta en titt på ølutvalget i din lokale butikk. Har du noen gang tenkt over hvorfor det norske ølmarkedet er oversvømmet av gul pils? Er det fordi folk foretrekker dette ølet hvis de kan velge fritt? Nei, selvfølgelig ikke. Det er først og fremst fordi pils er billig i produksjon. Derfor er det norske folk påtvunget den sure pilsen. Det finnes nemlig ingen lang tradisjon for å brygge pils i Norge. Tvert imot brygget våre forfedre overgjærede og smakfulle ales, og pilsen ble ikke introdusert i Norge før ca 1840.
Øl er godt, uansett, men bytt gjerne ut pilsen med f.eks en Ægir Rallar Amber Ale til Gullrekka i dag. Den finnes nå på Rema!
KJEMPETORSKENS ØLBLOGG 
Amen!
Endelig en skikkelig forklaring fra Kjempetorsken (Kt) på hans ambivalente forhold til pilsen.
Igjen, smak er i høyeste grad subjektivt, og Kt poengterer at dette er hans personlige mening. Som han selvfølgelig kan ha.
Synes Kt er flink til å beskrive alle andre øltyper enn pils og han har god kompetanse og erfaring på området. Han fortjener honnør for sitt harde arbeid for å fremme øl, ølkultur og for sin nitid testing.
Jeg har tidligere kommentert hans mildt sagt tynne omtaler av ulike typer pilsnerøl, så her har vi i alle fall en forklaring på det.
Jeg er enig i at pils ikke er det mest spennende av alle verdens ølsorter. Men det er (så vidt jeg vet) det som det drikkes mest av. I alle fall i Norge. Derfor synes jeg det bør gis litt mer respekt og oppmerksomhet en en enkel setning i vurderingen. Litt mer er det vel å si om de enkelte øltypene?
Skulle alle bilmagasin bare teste Ferrari’er og Porsche’er eller bør en Toyota og en Mazda testes en gang i blant også, med litt utfyllende kommentarer?
Personlig synes jeg det er store variasjoner på pils’en. Dette er ikke noe jeg sier som ihuga Drammenser og Aass-tilhenger. Derfor kunne litt mer utdyping være av interesse når Kt skal teste en pils (som han jo egentlig liker…).
Dette var undertegnedes bidrag med ønske om å gjøre denne utmerkede bloggen enda litt bedre.
Veldig hyggelig for øvrig, at Kt nå er innmeldt i Drammens Ølets Venner
Som alle innvidde får lære, vårt kamprop:
Aass —– For oss! (med ølglasset hevet i retning bryggeriet, hvor enn i verden du befinner deg)
Med maltfull hilsen ølvenn
Dag
ps: medlemskort kommer etterhvert, Databasegeneralen er på langferie i Thailand, som Ambassadeur Nedentil som da er tittelen. Medlemstallet er nå over 45.000!
Takk for fine kommentarer, Dag!
En kommentar til min kommentering av pils, som det ikke var naturlig å ta med i artikkelen: veldig mange av pilsanmeldelsene ble gjort på min iPhone før jeg i det hele tatt tenkte på å lage en blogg ut av dette. Derfor var de korte og konsise (kjedelig pils). Da jeg startet bloggen importerte jeg disse kommentarene direkte.
Jeg oppdaterer imidlertid gamle poster fortløpende, spesielt når jeg smaker disse ølene på nytt, så det vil nok komme mer utfyllende smaksnotater med tiden.
Kjempetorsken
Stolt medlem av Drammens Ølets Venner
En kommentar til din kommentering av din kommentar: da tror jeg dette blir veldig bra!
Ikke glem mitt tips om Lauritz Bitter – løfter opplevelsen på enhver øl, til og med pils!
Dette syntes jeg var en flott ølfilosofisk utlegning, Kjempetorsken. Jeg er også glad i lagerøl, men jeg drikker mer og mer andre typer øl. Norsk lagerøl er som regel kjedelige saker sammenlignet med for eksempel tsjekkisk lagerøl. Urquell er også min favoritt, og jeg er glad for at den er lett tilgjengelig her i Norge. Dermed dukker det stadig opp lagerøl fra andre land enn Norge i handlekurven min når jeg handler. i tillegg til Urquell frekventerer lagerøl som Budvar og Bernard kjøleskapet mitt.
Et godt innlegg og artig å se på kommentarene at temaet engasjerer. Jeg klarte ikke å holde meg helt jeg heller.
Man skal respektere en god pils, men når det er sagt så synes jeg prosentandelen av gode norske pils ikke er spesielt høy. Jeg ser mengder av etiketter og navn i butikken, men det meste smaker ganske så likt. Bryggenæringen har skapt en visjon av en slags snill gjennomsnittsmak som skal passe flest mulig ganer uten å støte noen fra seg. Resursene investeres dessverre mest i etikettdesign og forbrukerundersøkelser som kommer frem til at den yngre generasjonen (fremtidige forbrukergruppen) helst foretrekker ølflasker som ligger godt i hånden, ser kule ut og som ikke smaker så bittert. Helst ville jeg ha sett at norske bryggerier innser at nå har vi virkelig mange nok øl som ligner på hverandre, mens tilbudet av nye og mer spennende humlesorter aldri har vært så stort. Hvorfor ikke prøve seg litt frem med nye smaker tilpasset mennesker som ikke har noe i mot at en øl smaker av malt og humle. Det behøver ikke bli ekstremt, men kan vi ikke få guds skyld leke litt med smaker som gir en stakker sjansen til å merke om ølet kommer fra det ene eller det andre bryggeriet.
Jeg setter pris på en pils i Tjekkisk tradisjon, dvs duften av kvalitetshumle og en forfriskende bitterhet mellom 35 og 45 IBU samt litt fyldigere maltsmak enn vi er vant med her hjemme. Men jeg ser heller ikke noe galt i en vanlig standard norsk industri pils av feilfri kvalitet. Sammenligner vi med internasjonale storselgere som Budweiser, Sol, Coronna, Stella, Fosters, Heineken, Miller, Coors, Carlsberg osv. så har vi lite å være flaue over. Man skal også vokte seg for å bli en ølsnobb. Disse internasjonale standardiserte ølmerkene har også livets rett, de slukker tørsten, glir lett ned, de oppfattes som friske når man er svett og varm. De har høy kvalitet dersom definisjonen på kvalitet er kontinuerlig lik smak og minimalt med feilvarer. Og ikke minst de foretrekkes av ”folk flest” og er derfor alltid tilgjengelige uansett hvor du er i verden (stort sett). Man kan være rimelig sikker på at ølmerket som har navnet sitt på parasollene og tappetårnet smaker relativt likt det man forventer selv om man befinner seg i Thailand eller Portugal og ikke kjenner igjen logoen. Det blir litt som med Coca Cola og McDonalds.
Problemet, utfordringen eller hva man skal kalle det ligger i at blant de av oss som har gjort det til en hobby å smake masse forskjellige øl og gjerne notere i bøker, iPad, blogger, databaser eller hva nå man måtte velge så kan det bli en utfordring å beskrive disse ølene. Det er rett og slett ikke så mye å ta tak i selv med verdens beste godvilje. Det er vanskelig å se noe særlig variasjon i det man har notert seg. Man sitter gjerne igjen på det beste med ”frisk og lettdrikkelig, ingen usmak”. Malten blir gjerne noe kornaktig, kanskje brød og et snever av karamell. Humlen er kanskje litt gresssaktig på det beste og ”litt bittert”. Smatter man lenge aner man kanskje noe mer men er langt i fra sikker. Gjæren kan man bare glemme for den er filtrert vekk etter at den har gjort jobben sin. For en som er vant med litt mer smakfulle ale, gjerne av den ufiltrerte typen så bidrar jo også gjæren med et viktig innslag i totalopplevelsen. Det er nok ikke tilfeldig at den ufilterte versjonen av Pilsner Urquell som man får smake etter endt bryggeribesøk av mange rangeres som verdens beste pils.
Smak og behag kan vanskelig diskuteres og ingen kan ta fra noen andres oppfattelse av at et bestemt øl eller en øltype er hva de liker aller best. Men jeg er i alle fall ikke i tvil om at det er mange gode alternativer til pils i velassorterte butikker og puber som fortjener en sjanse. Det er vel så viktig å spre budskapet om variasjon i ølets verden som å snakke om pilsen. De siste 50 årene har vi jo stort sett bare drukket pils i dette landet og fortsatt er vel andelen pils på omtrent 90% av det totale ølforbruket. Derfor er det flott at noen velger å bruke energi på å fortelle om alt det andre som finnes av øl. Pilsen ser ut til å klare seg utmerket godt på egenhånd ser det ut som. Nesten samtlige av landets ølklubber velger å fokusere på et bestemt bryggeri og deres standard pils produkt og fortsatt er det pils det selges mest av uansett hvor godt ølutvalg en pub måtte ha. Man behøver heller ikke si nei til pils for å si ja til noe annet, varier litt heller det har vi alle godt av. Men skal man først skrive noen ord om en pils så er det klart det skal gjøres skikelig, om den er vellykket eller ikke så skal opplevelsen beskrives.
Stå på!
Bravo!
[…] Les forøvrig om Kjempetorskens forhold til pils. […]