Melkebaren

22 10 2011
Industrigaten 1, 4307 Sandnes
tel: 51674499
Etter en herlig dag på Ølfestivalen på Nærbø tok vi toget til Sandnes for å besøke Melkebaren. Ved inngangen ble vi møtt av en rød løper. Hadde de fått nyss om at vi var på vei?
Vi hadde på forhånd hørt mye bra om stedet og vi visste blant annet at de hadde godt over 200 øl på menyen. Hovedsaklig flasker, selvfølgelig, men på fat kunne de skilte med hele 9 øl. Stort sett ganske standard øl som Carlsberg, Erdinger, Guinness og Kilkenny, men heldigvis også Nøgne Ø og Ægir. Ikke dårlig! Hele Sandnes var på ølfestivalen denne dagen, inkludert Melkebarens innehaver. Kun 2 andre gjester var å finne i lokalet. Vi ble imidlertid tatt godt i mot av en hyggelig dame som godt visste hvor både kranene og flaskene stod. Ettersom vi var 3 stk i følget tenkte vi å dele en stor og kraftig Southern Tier-flaske. Dessverre var det bomskudd på begge de to første vi spurte etter, men en Southern Tier Mokah fantes i kjøleskapet.
Gode sitteplasser og en flott innredet bar som så delikat ut på alle måter. Sikkert god stemning her på litt mer travle dager. Puben kjører temadager hele uken med «Tappetårndager» mandager og tirsdager. Onsdag har de noe de kaller  «5 på rad», torsdag er det «best før…» og fredag har de «Geografi» mellom 14 og 22. Ellers kan Melkebaren by på biljardbord og dart-tavle. De forskjellige aktivitetene blir hyppig annonsert på Melkebarens FB-side. Trykk «Liker» på den så holdes du oppdatert!
Lørdag og søndag tipper jeg det er fullt på bakrommet. Melkebaren har nemlig eget fotballrom hvor man kan se kamper på storskjerm. Her er det dekorert med drakter og skjerf fra hele verden, men hvor i all verden var Bastionen 2-skjerfet som skulle hengt der?
Vi skulle gjerne vært her lenger, men vi måtte videre til Stavanger og da var det bare å hoppe på toget som kom nøyaktig en time etter at vi ankom Sandnes. Men til Melkebaren kommer vi definitivt tilbake ved neste korsvei!




Aurora Café & Bar

21 10 2011

Dalsbergstien 19, 0170 Oslo

tel: 22 20 08 88

Aurora Café & Bar er et forholdsvis nyåpnet sted som ligger rett nedenfor Bislett stadion. Litt unnseelig og gjemt nederst i Dalsbergstien. Stedet holder til i et stort og moderne lokale, med god takhøyde og store glassvinduer ut mot gaten. Det er rundt 60 sitteplasser fordelt på stoler og sofaer. Vi kommer hit en fredag kveld, og det er overraskende tomt her. Muligens er stedet såpass nytt at de ikke har fått noen stamgjester ennå?

Se Aurora Cafés ølutvalg på Alehunt.com

Alt ølet var listet opp på en oversiktlig og fin krittavle over baren.
Det er selvfølgelig helt unødvendig å tilby 15 pils/lager-merker som smaker tilnærmet likt, men her er det blandet inn såpass mye annet godt at vi lett tilgir dette. Nøgne Ø IPA på fat så veldig fristende ut, men det fatet var dessverre tomt. Slikt burde absolutt vært unngått. Er det bryggeriet som ikke klarer å levere, eller er det personalet som ikke klarer å sette på et nytt fat? Vi fant imidlertid god trøst i en flaske Nøgne Ø Saison og håper å finne noe godt på Nøgne Ø-kranen ved neste besøk.

Etter mitt syn har Aurora først og fremst et identitetsproblem. Fra utsiden ser stedet ut som en moderne restaurant. Foran baren ser det ut som en fin ølbar, men snur man seg mot lokalet og sitteplassene ser mer ut som en tapas- og vinbar. Dette understrekes av at de få som sitter her drikker vin eller Leffe Blond. Interiøret er i sort, brunt og trerødt. Fint og påkostet med 3 prangende lysekroner (Aurora?) og store puter i sofagruppene.

Her serveres faktisk mat og det er overraskende nok meksikansk mat (!) som står på menyen. Vi prøvde ikke maten denne gangen og vi så heller ikke nøye etter hva som stod på menyen. Vi har imidlertid fått høre at maten på Aurora både er rimelig og god.





Øl i Seoul, del 3

21 07 2011

Det koreanske ølmarkedet er dominert av 3 store aktører: Cass, Hite og OB. Alle brygger hver sin lyse pils som man finner igjen i alle restauranter rundt om i Korea. Disse bryggeriene brygger pilsen sin på en base av ris i stedet for bygg. Hite produserer imidlertid en variant som heter Hite’s Max Prime som er brygget 100% på bygg.

Etter noen pubrunder har man oppdaget at det fint går an å få tak i godt øl i Seoul. Utvalget er begrenset og de gode pubene ligger spredt, men det er heldigvis råbillig å kjøre taxi her. En ti minutters taxitur koster gjerne rundt 30 kroner. Problemet er ofte å forklare hvor du skal. Gateadresser er mangelvare i Seoul og selv om du vet navn og gateadresse, skjønner som oftest ikke sjåføren hvor du vil hen. Løsningen er å be dørvakten på hotellet fortelle taxisjåføren hvor du skal.

I min søken etter godt øl har jeg hatt god nytte av iPhone-appen Beer in Korea som har en oversikt over 18 brewpubs/craft beer pubs i Seoul. Appen er riktignok ikke oppdatert siden august 2010, så noen av pubene har vært nedlagt. Takket være god veibeskrivelse, kartlinker og telefonnummer til hver pub, er det enkelt å finne frem ved hjelp av denne appen. Det gis også opplysninger om hvilke øl de har og hva forfatteren synes om dem.

I gangavstand fra hotellet vårt  var det enkelte puber som var verdt å besøke. Den nærmeste var 70’s Radio Pub som forsøkte å være en mellomting av TGIF og Hard Rock Café. Fint konsept med snacks og småretter og øl og fargerike drinker. Litt standard europeisk øl som Leffe, Newcastle Brown, Guinness (sic), Heineken, Carlsberg og Erdinger. Min favoritt på denne puben ble imidlertid Hite’s Stout. Hite er som nevnt et av de tre store  koreanske bryggeriene. De lager en smakfull og god stout i tillegg til pilsen sin.

Craftworks Taphouse utga seg for å være en bryggeripub, men det var det ikke. De fikk sine husøl fra Kapa Brewery i Gapyeong i Gyeonggi-provinsen. De hadde 6 av disse ølene på fat, så jeg kjøpte et «taster set» med alle 6. Skuffende nok var det bare små shotglass med hvert øl. Et par av dem var imidlertid ganske så gode, så jeg «etterfylte» med et par pints av disse. Anmeldelser kommer etterhvert! Pils, IPA, Dark Ale, Kölsch, Golden Ale og Hefeweissen stod på menyen.

Craftworks Taphouse: Fin øl, men skuffende små glass!

Puben var ellers fullsatt med amerikanere. Den ligger ikke langt fra den amerikanske militærbasen i Seoul, så den tiltrekker seg et ganske ensartet klientell. Den forholdsvis lille puben ligger rett syd for Namsan mountain, der Seoul Tower troner over byen. Litt slumaktig strøk, og som man ser av inngangspartiet, så har ikke puben den beste beliggenheten heller. Det finnes imidlertid en fin bakhage, der man kan nyte godt øl på varme dager. Det bøttet imidlertid ned da vi var der, så vi satt innendørs.

Beerfactory utga seg også for å være en bryggeripub, og det kan det forsåvidt godt ha vært. Jeg så imidlertid ingen kjeler eller gjæringstanker der. Denne lå heller ikke så langt fra hotellet vårt, så jeg hadde håpet jeg hadde funnet en «stampub». De hadde et flott tastersett med 6x 0,33-glass med forskjellig øl. Det ene glasset inneholdt imidlertid Cass industripils, så de hadde nok gått fra 6 til 5 egne øl.

Puben har hatt sparsomt med gjester de to gangene jeg har vært der, og det kan nok skyldes ølet. Bortsett fra en Hefeweissen som smakte ganske så godt var det laber hjemmebryggerkvalitet over resten av utvalget. Tamt, intetsigende og faktisk ganske dårlig brygget. Ubalansert og med «feil» smak. Synd, for det skal faktisk ikke så mye til å lage godt øl. Det blir nok ikke til at jeg besøker denne puben flere ganger. Jeg foretrakk faktisk den koreanske industripilsen over 2-3 av disse ølene.

3 Alley Pub så veldig lovende ut. Like ved Hamilton Hotel, som er det mest internasjonale hotellet i Seoul. I dette området snakker de fleste koreanerne litt engelsk, slik at det er lett å gjøre seg forstått. Ved første blikk på kjøleskapene virket dette som et øl-paradis. Ved nærmere ettersyn viser det seg dessverre at de kjører veldig «planke» på 3 Alley Pub: her er sannsynligvis den største samlingen av gule pils i hele Seoul! Alt fra den obligatoriske Budweiseren, Miller’en og Coors’en via Heineken, Carlsberg og tyske pilsnere til en komplett samling av asiatiske pils! Noen få unntak fantes, men svært skuffende at en «amerikansk» pub i Seoul ikke reflekterer USAs spennende mangfold av mikroøl. Jeg fant imidlertid god trøst i en nyedelig Pale ale fra kanadiske Alley Kat: Full Moon Pale Ale var en utmerket «session ale» som de hadde på fat her.

Tvers over gaten for 3 Alley Pub lå en irsk pub; Baby Guinness. Denne lille puben lå i 2.etasje i bygningen, og i første etasje lå noe som het Isabellas Porterhouse. Stedet med det lovende navnet var imidlertid stengt, så det ble istedet en tur på Baby Guinness. Det viste seg å være et godt valg. Her hadde de flere amerikanske mikroøl på flaske og fat. Min favoritt blant disse ble Anderson Valley Poleeko Gold Pale Ale. Nyyydelig! Baby Guinness har et godt utvalg av småretter og fulle måltider dersom man ønsker litt vestlig mat i Seoul. Interiøret i den lille puben er 100% irsk-inspirert, og de har sin egen 100-pints-club med ganske så mange medlemmer. For å bli medlem må man i løpet av et år drikke 100 pints med Guinness. Man får da et eget Guinnessglass med inskripsjon over bardisken. Medlemskapet gir (selvfølgelig) mange rettigheter og fordeler. Jeg følte at jeg hadde litt for liten tid til å søke medlemskap…
Personalet snakker godt engelsk, og Baby Guinness er nok hittil den beste puben jeg har funnet i Seoul!

John & Pivo var et hyggelig lite sted midt i shoppingdistriktet. Ned en trapp og inn i et hyggelig lokale. Ikke det mest spennende ølutvalget, men her fantes både Guinness, Duvel, Hoegaarden, Newcastle Brown og de sedvanlige gule pilsene fra hele verden. Som alle andre steder var personalet også her veldig hyggelige. De kjente oss igjen fra forrige besøk (jo, jeg skiller meg nok litt ut her borte…!). Stedet har et avlangt lokalet med hyggelige sittegrupper. De serverer småretter og middager, men det ser ut til å være flest gjester som bare tar seg noe å drikke her.

Jeg kan si mye om vennligheten og gjestfriheten i Seoul, og dette er vel et generelt asiatisk fenomen. Her føler man seg velkommen overalt, og man får mye igjen for å ha lært seg noen få skikker og høflighetsfraser på forhånd. Koreanerne er lette å komme i kontakt med og de strekker seg langt for å gi deg gode opplevelser. På pubene får man alltid snacks «på huset» når man bestiller øl. Oftest er det peanøtter, kjeks eller pretzels, men vi har også fått både tørket fisk og andre småretter. Slikt koster så lite, men det er jo en hyggelig gest overfor gjestene.

På de fleste serveringstedene finnes en ringeknapp på bordet. Trykker man på denne kommer det straks en ansatt til bordet ditt. Å holde en pekefinger i været for å tiltrekke seg personalets oppmerksomhet ansees imidlertid for å være frekt, så det bør man avstå fra. Som i restaurantene betaler man i kassen på vei ut. Man får enten en akummulert regning som man tar med seg til kassen, men like ofte har hovmesteren full oversikt over hva du har blitt servert når du skal betale.

Noen av gavene jeg har fått fra puber i Seoul!

Kjempetorsken i Seoul






Gamle Tårnhuset restaurant

10 05 2011

Kolbotnvn. 31, 1410 Kolbotn
tlf: 66 99 30 00
mail: bord(a)gamletaarnhuset.no


Fat:
Frydenlund 0,33 liter kr. 49,-

Flaske:
Ringnes pils, Carlsberg, Sol Corona Extra, Haandbryggeriet Bawarien Weizen, Haandbryggeriet Norwegian Wood, Haandbryggeriet Fyr & Flamme, Haandbryggeriet Farewell Ale, Ægir Bryggeri Natt Imperial Porter, Nøgne Ø Triple Tiger og Nøgne Ø Sweet Horizon (prinsipielt kommenterer jeg ikke priser på øl på denne bloggen, men her gjør jeg et unntak. Tårnhuset tar nemlig «bare»  kr. 130,- for Nøgne Ø Sweet Horizon. Billigere får du den neppe! Normalt må du betale kr 199,- for denne på utesteder, og i Gøteborg har jeg endatil sett den til SEK 295,-!).

Tårnhuset har en flott matmeny, og dette er først og fremst en restaurant, ikke en bar/pub. Jeg har spist her ved to anledninger, og kan anbefale det på det varmeste. Nydelige og smakfulle retter med praktfull presentasjon. De har allikevel en flott uteplass som egner seg perfekt til en øl i solen eller skyggen i sommerhalvåret. Servicen er nok endel raskere dersom man setter seg inn i restauranten, men på travle dager med mange utegjester har de en liten bar utendørs også.

Opprinnelig var Oppegård en del av Nesodden kommune, men på grunn av vanskelig veiforbindelse ble det i 1915 tvunget fram en deling. Oppegård fikk navnet sitt fra Oppegårdene på Svartskog og Kolbotn ble i 1919 det nye navnet på det som før het ”Kullebunden”. Dette navnet kommer sannsynligvis av ”bunnen av kollen”. De 17 trekantene i kommunevåpnet symboliserer middelaldergårdene innenfor sognet: Søndre Oppegård, Vestre Oppegård, Østre Oppegård, Grønmo, Bålerud, Sjødal, Ormerud, Li, Kullebunn, Ekornrud, Østre Greverud, Vestre Greverud, Sætre, Kurud, Dal, Vassbonn, Hvitebjørn.

Hilmar Hoelstad kjøpte i 1911 tomten av Trygve Hansen på Kullebund gård for 717 kroner.. Huset sto ferdig i løpet av 1912. Det het da villa Solborg, men på folkemunne ble det kalt villa Hoelstad. Det ble bygget uten tårn, men hadde en typisk dragestil som var meget populært på denne tiden. Det karakteristiske Tårnet kom først i 1917 og fikk således tilnavnet Tårnhuset. Det var mange sommerhus på Kolbotn på denne tiden, og søndags ettermiddag var alltid mange samlet på Kolbotn stasjon for å ta toget til Kristiania. Da satt Hoelstad ofte på utkikksplatået i tårnet og spilte gamle susamarsjer på sin sveivegrammofon. Over inngangen var det også et spir som fikk mange til å tro at huset var et bedehus eller en kirke, spiret ble derfor fjernet. Huset hadde en rekke eiere etter at Hoelstad solgte det i 1919. Lege Bjarne Mørch eide det i 2 år, og drev sin legepraksis herfra.

I 1921 kjøpte Hilborg Christiansen huset, men solgte det videre til Hans Nore i 1924. Nore var kunstinteressert, og plassert en statue av en engel i hagen, noe som var meget uvanlig på denne tiden og vakte en del oppsikt. I 1929 ble huset solgt på tvangsauksjon av ukjente grunner, og Hilmar Hoelstad var på nytt eier av Villa Hoelstad. Han bodde nå i Nittedal, og leide derfor ut huset.

I 1934 ble huset solgt på nytt, denne gangen til brødrene Arne, Amund og Harald Stensrud. Huset ble i familien Stensrud til 1975, da kommunen brukte forkjøpsretten og kjøpte det av Grethe Stensrud. Av de som leide bolig i huset var den mest kjente olympieren Henry M. Olsen. Han og hans familie flyttet til Kolbotn i 1913 og leide to rom i tårnhuset. Han var med i olympiaden i London 1908 og deltok i både troppsturn, der laget hans fikk sølv, og i friidrett. Han hadde noen bekjente som jobbet på Christiania Glassmagasin og fikk gjennom disse kjøpt elektriske lamper. Da Oppegård kommune fikk elektrisitet i 1917, var tårnhuset det eneste huset E-verket visste om som hadde dette, derfor installerte de strøm her først. Det ble da montert elektrisk lys både ute og inne. Etter at kommunen overtok har huset blitt brukt som kontor for teknisk etat, musikkskole, lokaler til malerklubb og kulturhus.

I 1979 ble det overdratt til Forbrukersamvirket. De totalrenoverte huset og det ble i mange år brukt som selskapslokale og serveringssted inntil byggingen av Kolbotn Torg i 2005.

Fra september 2009 gjenoppstår det gamle tårnhuset i ny stil, som stolt restaurant for innbyggerne i Oppegård og Follo.

Historisk info fra Wikipedia

Ølutvalget alene tilsier en firer, men jeg høyner til en femmer på grunn av god service og glimrende mat.





Messrs Maguire

24 04 2011

O’Connell Bridge,
Burgh Quay,
Dublin 2,
Ireland

tel: 01 670 5777
epost: info(a)messersmaguire.ie
I en bygning med en lang historie holder bryggeripuben Messrs Maguire til. Utenfra ser den liten ut der den ligger litt i skyggen av store kontorbygg, rett ved elven Liffys bredd. Men når man først kommer inn ser man at lokalet er større enn det er ut til utenfra. Det strekker seg over 3 etasjer med pub-bryggeriet på gateplan. Puben har koselige sittegrupper med et klassisk, britisk pubinteriør. Faktisk har den enkelte svært imponerende detaljer dersom man tar en nærmere kikk.
Her vises sport på store skjermer når det er noe å vise, og de fleste som var innom kom faktisk for å se på TV denne formiddagen. Ønsker du deg litt mer ro har Messrs Maguire tenkt på det også. I Old Library Bar kan du lese aviser eller bøker mens du nyter din pint eller en god whisky. Irske puber har alltid et godt whiskyutvalg, og irsk whisky er kjent for sin bløte og milde smak.
Betjeningen er vennlig og hjelpsom, og gjør gjerne det lille ekstra som gjør at du føler deg velkommen som gjest. På de britiske øyer er det god tradisjon å hilse gjestene både når de kommer og når de går. En tradisjon som blir holdt godt i hevd her på Messrs Maguire. Slikt kan man gjerne lære av i Norge, også.
Som nevnt er Messrs Maguire en bryggeripub og de lager flere øltyper i sitt pubbryggeri, som kan beskues i første etasje.
Et godt tips hvis man ønsker å smake på alle øltypene i en bryggeripub, er å be om et «Taster set». Da får du en tredjedels eller fjerdedels pint av hver øl servert på ett brett. Mye bedre enn å tyne seg igjennom 5 Pints på ett besøk. Da ender kvelden ofte tidlig…
På Messrs Maguire har de et flott brett som rommer alle de fem øltypene de har på fat. Ved hvert glass kan du lese fakta om de forskjellige øltypene, så som opprinnelse, kjennetegn, alkoholprosent og smaksnyanser. Svært informativt!
Ved vårt besøk hadde de 5 egne øl på fat (trykk på linkene for å se anmeldelse av hver øl):
I tillegg har puben et ganske standard utvalg av øl, inkl. Guinness.
Blir du sulten har puben et meget godt kjøkken. Her finnes både standard pubmat og litt mer forseggjorte retter, og Messrs Maguire kaller seg med rette en «Gastropub». Mange av matrettene er forøvrig laget med husets eget øl som ingrediens.
Et sted du ikke bør la være ubesøkt i Dublin!




The Porterhouse

22 04 2011

16-18 Parliament Street, Dublin 2
tel: (+ 353 1) 679 8847

web: http://www.porterhousebrewco.com

The Porterhouse startet opp i 1996 og var dengang Dublins første bryggeripub. The Porterhouse har 5 puber i UK. 4 i Irland og én i London. Av disse er The Porterhouse, Temple Bar den største. Den ligger midt i det mest populære turiststrøket (Temple Bar), og annenhver turist som kommer inn ber om en pint med Guinness. Det får de ikke. The Porterhouse er sannsynligvis Dublins eneste pub som ikke selger Guinness! De fleste tar imidlertid til takke med én av The Porterhouse’s 3 egne stouts: XXXX Stout, Oyster Stout eller Plain Porter. Fantastiske gode øl alle tre!

The Porterhouse Taster Set

Puber går over tre og en halv etasje med en stor bar på gateplan. Du blir møtt med et smil i baren og en betjening som kan sitt øl. De har til enhver tid 9 egenproduserte øl på fat og gjerne et sesongøl ved siden av. 3 stouts, 3 mørke øl og 3 pilstyper. De serverer Taster Sets med 3x 1/3 pints av av gangen. Disse anbefales dersom man ønsker å smake seg igjennom husets eget øl. Taster Setet koster kun €5 pr sett. Alle de egenproduserte øltypene holder høy kvalitet, så det er ingen grunn til å ikke prøve dem. Porterhouse Plain Porter er viden kjent i ølkretser og har vunnet flere priser. Det finnes mengder av annen øl her også. Hele 30 tappekraner er plassert bortover på bardisken. I kjøleskapene finner man et stort utvalg av belgiske øl med vekt på Triple, Double og fruktøl. Tysk pils og hveteøl finnes det også mye av. Ellers er UK med England, Skotland og Irland godt representert, og det finnes selvfølgelig et godt utvalg av Cider. Uvisst av hvilken grunn er det ikke gjort plass til mange amerikanske øl. Kun 5 litt kjedelige øl står på menyen.

The Porterhouse har også en lang barmeny med cocktails, shots, longdrinks, vin, champagne,varme drinker og frossendrinker. Noe for enhver smak.

Skulle du bli sulten tilbyr The Porterhouse en lunsjmeny bestående av snacks, sandwicher, burgere, salater og fingermat. Kveldsmenyen har foretter og snacks, og en full meny med kjøttretter og fiskeretter.
Med sin beliggenhet er stedet preget av mange turister, men det finnes også mange stamgjester her. Stedet holder jevnlige ølfestivaler og markerer både Oktoberfest, Australian Day, Belgiske ølfestivaler og selvfølgelig St Patricks Day.

Skal du til Dublin og drikke øl, er The Porterhouse den puben som bør stå først på listen din!

Følgende øl brygges av The Porterhouse:

Brainblasta

Chiller

Temple Brau

Oyster Stout

TSB

Plain Porter

Hersbrucker

Porterhouse Red

Wrasslers XXX Stout

Vienna

Hop Head





Beach Club

10 04 2011

Stranden 3A, Aker Brygge, 0120 Oslo

tel: 22 83 36 80

Beach Club åpnet i 1989 og kjører et amerikans diner-tema på etablissementet sitt. Halvgode retter til stive priser (joda, dette er Aker Brygge), Servert med fargerike drinker og vin. I tillegg har de en grei øl-liste som hovedsaklig består av standardøl, men som også inneholder et par godbiter. Det mest overraskende er at de har «Husets utvalgte sesongøl fra Ægir». Det vil si, de har det ikke før 1.mai… På ølmenyen finner vi Ringnes pils på fat og en flaskemeny bestående av øl fra Frydenlund, Corona, Stella Artois, Miller, Budweiser, Samuel Adams, Brooklyn, Brewdog og Paulaner. Dette er jo slettes ikke et dårlig utvalg. Både bredden i ølsorter og den geografiske spredningen er god, og for bare et år siden ville jeg vært svært overrasket over å finne et så bra utvalg på et sted som Beach Club!

Beach Club er ellers et ungdomssted for de som ønsker å bli sett. Det er følgelig også unge mennesker som serverer her, med den litt overfladiske måten å behandle sine gjester på. Ikke imponerende service. Vi synes også vi ventet vel lenge på drikkevarene. De ble servert så og si likt med maten.





Forest & Brown

9 04 2011

Niels Juels gate 31, 0257 Oslo
22 55 26 80

«Godt gjemt på Frogner» kunne stått som overskrift på denne anmeldelsen. Jeg besøkte denne puben i forbindelse med at sykkelinteresserte venner ville se Flandern Rundt på storskjerm her. Jeg ankom rundt 10 minutter før nevnte venner og bestilte en Brooklyn East India Pale Ale som etter min smak var det mest spennende som befant seg i kjøleskapet. Etter å selv ha forsynt meg med et glass fra baren, kikker jeg meg rundt og oppdager et merkelig fenomen: Samtlige gjester i lokalet drikker Leffe rett fra flasken! Selvfølgelig: det er sykkelløp fra Belgia, og Leffe er det eneste belgiske ølet som serveres på denne puben. Nordmenns drikkevaner slutter aldri å forundre meg!

Foruten nevnte Leffe, som forøvrig fantes i både brun og blond utgave, bestod flaskeutvalget av de tre Ringnes-distribuerte Brooklynvariantene, Staropramen, Peroni og Corona. På fat var utvalget Grolsch, Urquell, Kilkenny, Guinness og Frydenlund.

Stedet består av flere små «rom» og virker intimt og koselig. Betjeningen er svært hyggelig og man får rask servering, selv denne dagen da lokalet var fullt av sykkelentusiaster som slett ikke spyttet i glasset (les: flasken). Jeg var attpåtil så heldig at jeg vant en Francaise Des Jeux sykkeltrøye på loddtrekningen under løpet!





Summit 21

2 04 2011

Holbergs Gate 30
0166 Oslo

tel: 23 29 30 00

21 spiller på at denne baren ligger i 21. etasje i Radisson SAS Scandinavia Hotel. Dette er en typisk bar man besøker før eller etter en middag på byen. Her er hovedvekten i stor grad lagt på champagne og fargerike drinker, og i mindre grad på øl.
Her serveres kun Ringnes pils fra fat, mens man på flaske kan velge mellom Guinness, Kilkenny, Ringnes (hvorfor ha denne på flaske når man allerede har det på fat?), Carlsberg (sukk!), Urquell, Corona (dobbeltsukk!) og Heineken.

Idiotiet med å tilby «mangfoldet» innen pilsmerker har tydeligvis ingen grenser! Selvfølgelig skal en pub/bar ha pils, men når pilsen utgjør 6 av 8 mulige valg virker det bare dumt! Ingen av Summit 21s kunder hadde klart å skille mellom Heineken, Ringnes, Ringnes (flaske), Corona og Carlsberg allikevel!

Da jeg anmeldte Oslos andre «skybar», Plaza Skybar, nevnte jeg at de tidligere hadde pissoarer som vendte ut mot byen. Det var faktisk feil! Det er her på Summit de har disse pissoarene. Riktignok var det ene i ustand ved vårt besøk, men jeg hadde uansett gleden av å late vannet (forårsaket av en Kilkenny) og samtidig nyte utsikten over Oslo.

Stedet har 23-årsgrense.





Fru Burum’s

26 03 2011

Skovveien 3, 0257 Oslo

tel: 22 44 80 70

Fru Burum’s er en av mange puber som har satset på kombinasjonen sport på TV og øl. Ellers er dette en hyggelig bydelspub i et område hvor det er tett mellom spise- og drikkestedene.

Fru Burum’s er innredet som en engelsk pub, og har i tillegg til bordene inne, også en fin uteservering som kanskje er litt vel preget av at dette er et forholdsvis trafikert område. Jeg har besøkt denne puben flere ganger og har mer enn én gang irritert meg over treg servering og lite imøtekommenhet fra folkene bak bardisken. Dette er ikke et enestående fenomen, da flere puber i Oslo har det samme problemet. Jeg har tidligere skrevet at norske pub-ansatte burde hatt en obligatorisk studietur til pubenes mekka, de britiske øyer. Der søker alltid de pubansatte øyekontakt med nye gjester og ønsker dem velkommen med et kort nikk eller en hilsen. Om det er andre gjester ved bardisken har han automatisk «satt deg i kø» og du kan slå deg til ro med at du blir ekspedert når det er din tur. I Norge serveres ofte den som roper høyest eller som står nærmest bartenderen.

Fru Burum’s har Carlsberg, Ringnes, Frydenlund, Guinness og Kilkenny på fat, og Leffe, San Miguel, Spitfire, Brooklyn, Urquell, Peroni, Heineken, Newcastle Brown, 1664, Paulaner og Sol på flaske. Slett ikke noe dårlig utvalg, men med det utvalget som finnes av øl i dag er det totalt unødvendig at 10 av 19 øl skal være gul pils.