Å være en ølentusiast kan til tider være en altoppslukende hobby, og slike hobbyer brer gjerne om seg med særegenheter. Jeg har for eksempel lagt meg til (u)vanen å alltid drikke øl av glass. Derfor har jeg etterhvert opparbeidet meg en liten samling av forskjellige ølglass som nå okkuperer et eget skap på kjøkkenet.
Og når man først er nerd kan man vel like godt lage en video om disse glassene?
Jeg har tidligere skrevet om pubene The Porterhouse og Messrs Maguire og litt generelt om Dublin uten Guinness her på bloggen. Etter å ha besøkt Dublin igjen i påsken vil jeg her gi litt utfyllende tips om noen andre puber i Dublin som kan være verdt et besøk når man besøker denne gjestfrie byen. Siden jeg var her sist har forøvrig Messrs Maguire byttet eiere og fått nytt navn: J.W. Sweetman. De brygger imidlertid fortsatt det samme ølet som Messrs Maguire gjorde. Interiøret er det samme som du finner i de fleste gamle puber i Irland, mørkt tre, komfortable sitteplasser, fine detaljer og knirkende gulv. Jeg prøvde deres Rusty Red Ale som er en herlig red ale med nitrogenskum. Silkemyk, smaksrik og lettdrikkelig på kun 4.3%.
Den mest spennende puben jeg besøkte denne gangen var utvilsomt The Brew Dock. Denne puben, som ble startet opp i april i fjor, er søsterpuben til Against The Grain (omtalt nedenfor) og The Black Sheep i Dublin, og The Oslo og Cottage and Salt House i Galway på Irlands vestkyst. Denne lille puben har kanskje Dublins beste utvalg av øl! 23 kraner, inklusive en cask-kran og 3 kjøleskap stappfulle av øl med god spredning i øltyper og opprinnelse.
The Brew Dock
Jeg satt meg ned og tok en Stormy Port fra Galway Bay Brewery. En god og smaksrik Porter på 4.3%. Personalet merket nok min store interesse for ølet i kjøleskapene og de 23 kranene, for de kom uoppfordret bort og serverte meg en halv murstein av en øl-liste. Her kunne jeg ved selvsyn se at det var et godt gjennomtenkt utvalg i kjøleskapet. Alt fra de etterhvert mange irske mikrobryggene til belgiske klosterøl og amerikanske godbiter som man ikke ser så ofte ellers i Europa.
Jeg fikk ikke prøvd matmenyen deres, men en rekke spennende småretter som også inkluderte en liten suppeskål så både innbydende og spennende ut. The Brew Dock var et såpass hyggelig bekjentskap at jeg faktisk vil utnevne den til mine nye favorittpub i byen! Er du glad i øl bør du absolutt få med deg et besøk hit om du er i Dublin!
Tappelinjen på The Brew Dock
Jeg vil våge påstanden om at irsk pubmat er et godt hakk bedre enn engelsk pubmat. Et godt eksempel i så måte er The Brew Docks søsterpub Against The Grain. De har riktignok ikke like godt utvalg i øl som The Brew Dock, men dette er først og fremst en gastropub med maten i sentrum. De har følgelig en rikholdig matmeny med salater, burgere, cannelloni, spare ribs, irsk sirloinsteak (mørbradbiff), lammeskank og fish & chips. Jeg prøvde meg på sistnevnte og fikk en solid porsjon med perfekt fritert torsk med salat og hjemmehøgga chips til. En 8 Degree’s Knockmeal Down Porter (5%) stod fjellstøtt til måltidet!
Øl-listen er som nevnt ikke så imponerende som f.eks hos The Brew Dock, men dersom du ønsker et godt måltid og gjerne vil ha noe annet enn pils eller Guinness til, kan jeg trygt anbefale Against The Grain!
Against The Grain
Så over til mer kuriøse innslag i Dublins pub-miljø, nemlig Dublins minste og største pub! Ettersom det ikke er mer enn 2-300 meter mellom The Dawson Lounge (minst) og Café en-Seine (størst), kan du like godt ta med deg begge når du først er i Dublin. De ligger i parallellgaten til Grafton Street, og der er de fleste turister innom uansett.
The Dawson Lounge
The Dawson Lounge er kun en dør i veggen, men vider seg ørlite ut når du kommer ned den smale trappen. Bardisken er halvannen meter bred og har tappetårn for Guinness, Carlsberg, Budweiser og Heineken i tillegg til Bulmers (cider). Nei, man går definitivt ikke hit for ølets skyld, men jeg tok allikevel en Guinness for syns skyld. Irske pubverter er flinke med å få øyekontakt med nye kunder som kommer inn i lokalet og når først denne kontakten er oppnådd sømmer det seg ikke å snu i døren. When in Dublin… osv. En Guinness smaker uansett aldri feil i Dublin.
The Dawson Lounge er liten, men det er allikevel rundt 15 sitteplasser i lokalet. Med 10 gjester denne lørdags formiddagen føles allikevel puben stappfull.
Café en-Seine
En totalt annerledes verden åpenbarer seg når man stiger inn i Café en-Seines storslåtte lokaler. Her er det to store, avlange rom med gigantiske, symmetriske lysekroner og komfortable sofaer og stoler. Servering skjer både i selve baren og ved ambulerende servitører ved bordene. Heller ikke her må du forvente å finne spennende øl. Menyene som står på bordene inneholder kun drinker og whisky, og servitøren ved vårt bord måtte tilbake til baren da jeg spurte om de hadde «craft beer». Tilbake ved bordet kunne hun fortelle at de kun hadde O’Haras øl utenom standardutvalget. Deres Stout, Red Ale og PaleAle er imidlertid gode alternativer, så jeg gikk for en velsmakende Pale Ale. Ellers har denne caféen (ja, jeg vil egentlig ikke kalle det en pub) en avslappet og rolig atmosfære med dempet 80-tallsmusikk over høyttalerne, noe som passer perfekt for en mann i min alder.
W.J.Kavanagh
Så er det på tide å komme tilbake til puber med spennende øl igjen! 800 meter fra vårt hotell (Maldron hotel på Parnell Square) ligger puben W.J. Kavanagh. Denne puben har spesialisert seg på irsk og britisk mikrobrygg og har mye spennende øl fra Metalman, O’Hara’s, Trouble Brewing, Brewfist, Dancing Duck og mange fler. Jeg gikk for deres eneste cask-øl, en Dirty Tackle fra Wychwood Brewery i Oxforshire. En herlig Bitter på 4%, svært sparsomt karbonert (som jo cask ales er) og med en smaksrikdom som man ikke forventer fra et såpass alkoholsvakt øl. På denne puben fant jeg til alt overmål også Nøgne Ø IPA, Pale Ale og Porter! Fantastisk utvalg! Puben ligger riktignok et lite stykke utenfor selve sentrum, på andre siden av elven Liffy i forhold til Temple Bar-området. Går du opp den store hovedgata O’Connell street, er du på god vei.
Betjeningen her er, som på de fleste puber i Dublin, svært vennlige og hjelpsomme. Her er de i tillegg svært dedikerte til mikroøl, og det er bare å spørre dersom du vil ha anbefalinger eller mer informasjon om utvalget. De setter stor pris på en samtale rundt øl!
På vei tilbake mot sentrum kan man gjerne stikke innom The Church. En gedigen pub med et godt ølutvalg. Lokalet er, som navnet sier, en gammel kirke. Et stort og avlangt kirkerom der den ene kortsiden er prydet med glassmalerier og med en stooor bardisk midt i rommet. Med nesten 50 tappekraner kan dette ved første øyekast virke som et ølmekka, men ser du nærmere etter er det mye lager og «snille» øl på disse kranene. Allikevel skal du være ganske kresen for å ikke finne noe godt her. I tillegg til overfloden av tyske pilsnere og hveteøl, de mest vanlige belgiske ølene og mye internasjonal lager, finner du også øl fra mikrobryggerier som Trouble Brewing, Galway Bay, O’Hara’s, 8 Degrees m.fl. En pint med Dark Arts Porter fra førstnevnte bryggeri smakte perfekt i disse omgivelsene! The Church har også en stor uteservering som sikkert er proppfull i sommerhalvåret. Selv i slutten av mars var det flere som hadde benket seg til med kaffen sin her.
The Church
Dette ølet er brygget på Nøgne Ø av Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug i forbindelse med Studentersamfundets 200-årsjubileum. Kristianiastudentene har tidligere gjort seg bemerket ved å vinne Publikums Favoritt-prisen under Norgesmesterskapet i Hjemmebrygging i 2011. Ølet de vant med var en IPA med navnet Grønne Gull og det var denne oppskriften de hadde med seg til Nøgne Ø. Litt tilpasninger måtte til for å oppskalere brygget fra 60 til 4.000 liter.
Ølet er dypt oransje i fargen og kraftig humlet. Ikke uventet. Her er den friske og litt syrlige smaken av barnål godt blandet med søt fersken, melon og syrlig citrus. Forholdsvis lett i kroppen til å være en øl på 7.5%. Dette gjør at humlen kommer veldig godt frem i smaksbildet, og ettersmaken er ekstremt humlerik. Enkelte kan nok mene at dette blir for mye bitterhet og humlesmak, men er man glad i IPA er dette et meget godt eksemplar.
Ølet ble lansert 9.februar og selges nå så langt flaskene rekker i baren på Chateau Neuf.
Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug på Nøgne Ø
Kilde: Venner av Nøgne Ø
ABV: 7.5
Style: IPA
Brewery: Nøgne Ø
Region: Norway
Torsdag 28.mars var det igjen klart for Beermakers Dinner på Akersberget restaurant. Denne gangen var det Malmgård Brewery fra Finland som fikk matchet ølet sitt med mat tilberedt av Akersbergets kokker.
Tilberedning av Bergflyndre
Foto: Ølakademiet.no
Malmgård er et familieeid gods i sør-Finland, noen mil utenfor Helsinki. De har brygget øl på sitt 2000-liters anlegg siden 2009 og har i dag 8 øl i sortimentet, i tillegg til en eplecider. Det spesielle med Malmgard er at de bruker finsk malt i sine øl. Det er til sammenligning ingen norske bryggerier som brygger med norsk malt i dag. Men det kommer nok 😉
Ved ankomst fikk vi servert Huvila Arctic Circle Ale, en variant av den tradisjonelle finske øltypen Sahti, brygget med einerbær. En forholdsvis sterk, fyldig og fruktig øl på 7.3%.
Ølene vi fikk servert, i kronologisk rekkefølge fra venstre.
Foto: Ølakademiet.no
Deretter ble vi presentert for Salgs og markedsansvarlig Stefan Nyman og Beermaster Markku Pulliainen fra Malmgård. De stod også for presentasjonen av hver øl mellom de 5 rettene.
Her er det vi fikk servert:
Øldampede blåskjell med chili, hvitløk, potet, fennikel og blåskjellskum.
Foto: Ølakademiet.no
Til blåskjellene fikk vi servert Huvila Pale Ale. En deilig pale ale med tydelig innslag av appelsin og sitrus. Frisk og god til blåskjellene.
Bergflyndre med vårprimører, reddik og pepperrot-skum.
Foto: Ølakademiet.no
Til Malmgård Blond Ale hadde kokkene tilberedt en nydelig bergflyndre med grønnsaker og et smakfullt pepperrotskum. Fisken var deilig kremet i konsistensen og med markert smak. Perfekt til en blond ale! Blond alen var perfekt balansert, forholdsvis kraftig og med en passende tørrhet i ettersmaken. Perfekt match!
Indrefilét av kalv, fersk hvitløk, sylteløk, rødbeter og parisienne-poteter.
Foto: Ølakademiet.no
Til kalven fikk vi servert Malmgård Dinkel. En fruktig speltøl, godt krydret og med en søtlig smak som stod meget godt til det møre kalvekjøttet. Muligens måltidets høydepunkt.
Andebryst med karamellisert skorsonnerot, stekt eple og skysaus med eine- og bjørnebær.
Foto: Ølakademiet.no
Andebrystet hadde fått et tynt lag av svor og fikk dermed en kraftigere smak, noe som passet svært god sammen med Malmgård Belge. En belgisk øl med en forholdsvis spiss og stram smak på 8%.
Sjokoladeganache med panna cotta og bringebær- og lakris-sorbet.
Foto: Ølakademiet.no
Fyldig og fet sjokolade er perfekt til portere og stout og Huvila X-Porter passet perfekt til denne desserten. Ølet var godt humlet, hadde elementer av bær, og en tydelig humleprofil. Bittert og søtt i fin kombinasjon.
Igjen må jeg konkludere med at Akersberget kan sitt fag. De kombinerer mat og øl på en spennende måte og klarer alltid å skape nye smaksopplevelser.
Planlagte Beermakers Dinners på Akersberget er:
Bristol Beer Factory 25.4.2013, 18:00 – 23:00
St. Feuillien 16.5.2013, 18:00 – 23:00
Vinner av Kjempetorskens ØL-bloggs St Patricks Day-konkurranse ble Henrik Brattlie! Gratulerer!
Send adressen din til kjempetorsken(a)gmail.com så kommer premien i posten!
Kjempetorskens ØL-blogg var igjen så heldige å få tilsendt en flaske øl brygget med Stjørdalsmalt. Vi har jo tidligere videoanmeldt 3 øl brygget på dette tradisjonsrike maltet fra Trøndelag. Stjørdalsøl 1, Stjørdalsøl 2 og Stjørdalsøl 3 fra NB Bryggeri, Nina og Børge Barlindhaug.
Denne gangen er det Roar Sandodden som har sendt oss en flaske øl brygget på Stjørdalsmalt. Han har faktisk brygget det på egenprodusert malt, og så vidt vi skjønner er han i gang med å bygge sitt eget såinnhus for malting. Et spennende prosjekt. Det er liten tvil om at Kjempetorskens ØL-blogg har fått god sans for det særegnet preget stjørdalsmaltet setter på ølet. For spesielt interesserte har vi inkludert oppskriften på Alstadberg India Dark Stjørdalsale under videoen:
| Statistics | ||
| Volume: | 24 liters | |
| OG: | 1067 | |
| FG: | 1021 | |
| Alcohol: | 6 % by vol. | |
| Colour: | 79 EBC (Black) | |
| Bitterness: | 35 IBU | |
| BU/GU: | 0.52 | |
| Fermentables | ||||||
| Smoked Malt 6 EBC | 100 | EBC | 4000 | g | ||
| Pale Malt 7 EBC | 7 | EBC | 1500 | g | ||
| Munich Malt 20 EBC | 20 | EBC | 1400 | g | ||
| Demerera Sugar | 80 | EBC | 400 | g | ||
| Dry Light Extract | 8 | EBC | 200 | g | ||
| Chocolate Malt | 800 | EBC | 100 | g | ||
| Roasted Barley | 1100 | EBC | 100 | g | ||
| Crystal Malt 135 | 135 | EBC | 200 | g | ||
Mash schedule: 69 degrees for 60 minutes.
| Hops | ||||||||
| Target | 11% | alpha | 25 | g | 60 | minutes | ||
| Saaz | 3.9% | alpha | 30 | g | 1 | minutes | ||
| Amarillo | 9.1% | alpha | 25 | g | dry | hopped | ||
Fermentation
Yeast: 1728 Scottish Ale
Fermented at 20 degrees C for 12 days.
Fermented at 19 degrees C for 10 days.
Comments:
2 liter slurry
Stjørdalsmaltet fra egen melting og tørking høst 2011. Beitlandet. Matje.
Gjærnæring og irish moss tilsatt 15 min før kokeslutt.
Veldig dårlig utbytte. Brukte vel mye på skylling?
Se hvordan Braasj Bryggeri lager en English Mild på en 50 l Speidel Braumeister:
Everyone’s Irish on March 17th.
17.mars feires St Patricks Day! Saint Patrick’s Day (eller Lá Fhéile Pádraig som det heter på irsk), er irenes nasjonaldag. Den opprinnelige katolske minnedagen er nå mer en festdag for å feire irsk kultur. Saint Patrick (år 387–461 e.kr) hadde tilhørighet til den historiske oldtidsbyen Downpatrick i Nord-Irland. Det irske navnet på byen er nå Dún Pádraig og betyr Patricks festning.
St Patrick’s Day feires først og fremst i Irland og Storbritannia, men ettersom irene er et ferdendes folk, feires nå St Patrick’s Day nær sagt over hele verden. Ikke minst i USA hvor det bor mange etterkommende etter irske utvandrere. Her er 17.mars en av de dagene i året det konsumeres mest alkohol, og er følgelig en travel dag for pub- og restaurantbransjen. I mange byer blir det avholdt parader, og alle irske puber i verden med respekt for seg selv ferier St Patricks Day.
Konkurranse
Mange norske puber har også arrangementer på St Patricks Day og for å ikke skille deg ut bør du være riktig kledd for dagen. Kjempetorskens ØL-blogg hjelper deg med klesvalget og lodder ut denne flotte St Patricks Day/Guinness-hatten til én heldig vinner som svarer riktig på spørsmålet nedenfor:
Svaret må være oss i hende innen søndag 3.mars, slik at den heldige vinneren får hatten i god tid før St Patricks Day!
Takket være Ølhandleriet i Mathallen er nå øl fra Lindesnes Brygghus nå tilgjengelig i Oslo også. Ganske klar i glasset med et kritthvitt og fyldig skum. Deilig aroma av fruktig humle. Litt sitrus og litt barnål. Nydelig lukt og enda nydeligere smak. Tørr fersken og sitrus med en lett skarphet. Det er forholdsvis lite sødme, noe som passer dette ølet godt. I tillegg er det veldig svakt karbonert, så smakene kommer godt frem.
Lindesnes Brygghus sier: Brygget med lidenskap, entusiasme og glede. Basert på de beste sorter hvete- og byggmalt, store mengder humle, gjær og klart, friskt vann. For å fremheve smaken er ølet ikke filtrert, og inneholder derfor ennå fragmenter av bunnfall. Humlet med Cascade, Chinook, Citra og Simcoe.
Tilgjengelig: Ølhandleriet, Mathallen
ABV: 4.7
Style: IPA
Brewery: Lindesnes Brygghus
Region: Norway
Larvik Mikrobryggeri holder til i historiske Nedre Verksgård i Nedre Fritzøegate 2 i Larvik.
Bygget som huser lokalene er fra 1854 og her skjuler det seg mye historie. Nå blir Larviks stolte bryggeritradisjon videreført i lokaler som har blitt pusset opp og innredet over en periode på 2,5 år med planlegging og tusenvis av dugnadstimer.
Kjempetorsken tok turen innom en fredags kveld i januar og ble godt mottatt i et halvfullt lokale. Det vil si halve puben var halvfull.
I et avgrenset rom var det stappfullt av medlemmer fra Larvik Beer Club som hadde medlemsaften. De har fast tilholdssted på Larvik Mikrobryggeri og holder jevnlige medlemskvelder. Kjempetorsken fikk presentere seg for clubens medlemmer og lovte å komme tilbake ved en senere anledning.
Vi kjøpte en smakskasse med 5 av mikrobryggeriets øl: Svennerskum som var en smaksrik kölsch. Kölsch er en pilsaktig øltype med en rundere og kraftigere smak enn pilsneren. Øltypen skiller seg fra pils ved at den er overgjæret, gjerne ved 15-20 grader. Deretter lagres den kaldt før den er serveringsklar. Gyldenløve, en krysning av pale ale og brown ale, lett og fin med en god humlesmak av Cascade-humle. Sandloppa hveteøl, som ble vår favoritt, var en hveteøl full av smak og fylde. Verksgården var en klassisk Wienerøl som også var fyldig og godt. Dette var det eneste undergjærede ølet i smakssettet og brygget med tysk og tsjekkisk humle var ølet rundt i smaken med en god karamelltone. Så var det IPAen, som vi synes var noe tam i humlesmaken. Dette påpekte jeg i min tidligere anmeldelse, og Larvik Mikrobryggeri hadde nå en ny batch med IPA på fat hvor de hadde økt humleinnholdet. Fremdeles var den nærmere en engelsk IPA enn en humlesterk vestkyst-IPA, men smaksrik og god var den absolutt. Til slutt var det Staut Soting som er en helt nydelig stout. Kraftig brentsmak og en fyldig kropp.
Smakskasse er forøvrig en morsom liten sak som burde vært tilgjengelig på langt flere puber. En fin mulighet til å smake på flere forskjellige øltyper samtidig. Ikke minst når man kan fylle opp kassen med pubens eget øl slik som her.
Etter smaksprøvene fikk vi en omvisning på bryggeriet. Et lite lokale vegg i vegg med puben. Et koselig og intimt bryggelokale med egenproduserte koke- og mesketanker bygget av gamle meieritanker. Alle tankene var selvfølgelig kledd med bøkestaver! Et slikt flott bryggeri viser man selvfølgelig frem for gjestene og det var store vinduer med innsyn til bryggerommet fra puben.
Puben har som nevnt god sitteplass til mange mennesker innendørs og i sommerhalvåret har de en fantastisk uteplass med en stor gressplen utenfor. Her sitter man blant gamle og historiske bygninger (blant annet Larviks eldste hus), godt skjermet fra trafikk- og sentrumsstøy. Vi anbefaler sterkt å ta turen innom neste gang du er i Larvik!
Artikkelen er parallellpublisert på Ølportalen
KJEMPETORSKENS ØLBLOGG 
Siste kommentarer