Jeg kan ikke skrive om dette ølet uten å fortelle litt om bakgrunnen for dette bryggeriet og bryggeriet Westvleteren (St Sixtus Abdij). Her finnes nemlig en interessant link som ikke er så kjent. Begge bryggeriene er jo nå viden kjent i ølkretser for deres flaggskip-øl, henholdsvis Westvleteren 12 og St Bernardus Abbot (Abt) 12. Disse er i stor grad de samme bryggene, men med en morsom liten forskjell*.
Historien forteller at St Sixtus Abdij var i elendig forfatning etter den tyske okkupasjonen under 2.verdenskrig. Både klosteret og området rundt trengte oppgradering, og munkene trengte et nytt sted å produsere sitt øl. En avtale ble inngått med Brouwerij St Bernardus i 1946. Avtalen ble fornyet med 30 år i 1962, men ble ikke fornyet da den løp ut i 1992. St Bernardus måtte da overlate bryggingen til munkene på Westvleteren-klosteret, St Sixtus Abdij. Trappistmunkene hadde i tillegg bestemt at kun øl som var brygget innenfor et Trappistklosters 4 vegger og under kontroll av trappistmunker, kunne få betegnelsen Trappistøl.
St Bernardus måtte nå stå på egne ben, og de fortsatte å brygge sitt øl uten det prestisjetunge trappist-stempelet. På den måten kom de litt i bakgrunnen i forhold til de mer kjente Trappistølene. Bryggeriet har imidlertid hatt stor suksess og nydt godt av en bred anerkjennelse for sine øl. *Ironisk nok bruker St Bernardus fremdeles den originale Westvleteren/St Sixtus-gjæren, mens Westvleteren/St Sixtus har brukt Westmalles gjær siden tidlig 1990-tall. Med en salgsøkning på 10-15% pr år på 2000-tallet har St Bernardus nå doblet produksjonen og blir heldigvis mer og mer tilgjengelig.
For å få det riktige inntrykket av dette ølet ble det smakt side om side med en Westvleteren 12. Det er ingen tvil om at de er forholdsvis like i utseende og smak, og det er heller ingen tvil (etter min mening) om at St Bernardus Abt 12 er et bedre øl enn Westvleteren 12. Først og fremst fordi det har en fyldigere og mer mangfoldig smak enn Westvleteren 12. Det er rett og slett mer dybde i smaken, en smak som helt klart representerer noe av det ypperste som mørke og sterke belgiske øl kan fremvise.
Ølet har en utrolig rund og «myk» smak til å være 10,5%. En søt karamellaktig smak med hint av nøtter, vanilje, anis og en jevn strøm av milde kryddere. Uttrykket «smelter på tungen» kan kanskje ikke brukes om øl, men man får noe av den samme følelsen som med myke karameller eller en ekstra mør biff.
Opprinnelig var begge disse ølene på 12% slik navnene tilsier, men med datidens teknikker og kunnskap om gjær var det vanskelig å få gjæren til å overleve når det skulle gjære ut ølet. For enkelhets skyld reduserte munkene maltnivået til et nivå som gjæren lettere kunne bearbeide.
Fantastisk gode øl begge to, og Westvleteren 12 har jo i flere år innehatt tittelen «verdens beste øl». Jeg er ikke helt enig i den betegnelsen. Heller ikke når det gjelder St Bernardus!
ABV: 10,5
Style: Quadrupel
Brewery: St Bernardus Brouwerij
Region: Belgium
KJEMPETORSKENS ØLBLOGG 
Siste kommentarer