Kjempetorsken gir seg

28 06 2013

Alt har en ende og nå er det altså slutt for Kjempetorskens ØL-blogg. 1.oktober begynner jeg i min nye jobb som Markedsansvarlig hos Nøgne Ø -Det Kompromissløse Bryggeri.

Jeg fant raskt ut at en stilling som Markedsansvarlig i Norges mest spennende mikrobryggeri ikke lar seg kombinere med å blogge om øl. Dessverre. Jeg har nemlig hatt stor glede av bloggingen, og ikke minst gleden av å møte så mange hyggeligere mennesker i en bransje som består av så mange flinke og kreative mennesker. Som Dogfish Heads Sam Calagione sier:  -The beer industry is 99% asshole free! Jeg ville nok ikke brukt de samme ordene, men jeg er enig i tanken bak utsagnet.

Nå har Kjempetorskens ØL-blogg riktignok ligget mer eller mindre brakk det siste halvåret, men det har hatt sin naturlige forklaring i at jeg har viet mye av min fritid til redaktørjobben på Ølportalen. Dét er også et kapittel jeg nå legger bak meg, men det finnes heldigvis nok av flinke folk som vil fortsette å skrive om øl på Ølportalen.

Jeg lar bloggen stå som den er. Forhåpentligvis kan øl-interesserte få nytte av mine skriblerier selv om det ikke produseres nye artikler.

Når oktober nærmer seg kan dere kontakte meg på tom(a)nogne-o.no. Kom gjerne innom bryggeriet også, dersom du er i nærheten.

Så takk for meg på denne siden. Vi høres og sees der det finnes godt øl!

nognelogo





Adelardus Trudoabdijbier Bruin

29 08 2013

Etter en litt skuffende belgisk øl i gårsdagens anmeldelse kommer her en belgier som virkelig innfrir! En brunlig øl med kraftig skumtopp. En kraftig og god øl som innehar elementer av melon, rosin og karamell. Mange og tydelige smaker, men ølet er allikevel rundt i kantene og svært lettdrikkelig.

Krydret og fruktig og selv om man kjenner at det varmer nedover halsen, så er ikke de 7 prosentene tydelige i smaksbildet.

Denne ble drukket på Moeder Lambic for et drøyt år siden.

adelardus

ABV: 7

Style: Abbey Dubbel

Brewery: Brouwerij Kerkom

Region: Belgium

6





St Feuillien Grand Cru

28 08 2013

Det er ikke ofte jeg blir skuffet over belgiske øl, men i dette tilfellet var det mye som ikke stemte. Denne var kraftig karbonert, men karboneringen var først og fremst i ølet, og gjenspeilte seg ikke i det sparsomme skummet.

Selve smaken var småsur og med en svært tydelig alkoholsmak.  Nesten som om den var tilsatt sprit. Utover denne alkoholsmaken fant jeg ikke veldig mange smakstoner. Den var rett og slett ganske så ensformig i smaken, så og si helt uten den karakteristiske dybden som denne øltypen gjerne gir. Dette var enkelt og greit litt kjedelig, og jeg finner ingen smaksdetaljer som gjør at denne ståpr frem på noen måte. Jeg finner heller ingen tegn på at denne er infisert eller på annen måte har blitt dårlig, så jeg må bare konkludere med at den ikke falt i smak for meg.

 

stfruillien

ABV: 9.5

Style: Belgian Strong ale

Brewery: Brasserie St-Feuillien

Region: Belgium

2





Ægir Gjallarhorn Pale Ale

27 08 2013

Pale Ale er en herlig øltype. Humlerik og frisk, men ikke på langt nær så humlerik som en IPA. Dette er riktignok en amerikansk Pale Ale, og da er humlen mer tydelig tilstede i forhold til en engelsk Pale Ale. Pale Ale er gla’øl! Den smiler til deg og du smiler tilbake når du smaker den. Frisk og sursøtlig med enkle smakssammensetninger. Enkelt og greit.

Ægir har truffet god på stilarten, og de har også brygget en perfekt balansert øl med et helt riktig karboneringsnivå!

Dette ølet var sannsynligvis et one-off-brygg fra Ægir og er sannsynligvis ikke å oppdrive lenger. Grunnen til at jeg anmelder det her er at jeg bestemte meg for å prøve å få ut back-logen min før jeg gir meg helt som ølblogger.

aegirgjallarhorn

ABV: 5.8

Style: Pale Ale

Brewery: Ægir Bryggeri

Region: Norway

6





Hanssens Artisanaal Oude Gueuze 2010

26 08 2013

Som alle Gueuze er denne også en blanding av lambics av forskjellige årganger.  Gyllen og delikat i glasset med en forholdsvis kraftig aroma. Denne er deretter lagret i 6 måneder etter å ha blitt tappet på flaske. Smaken er mild og god med fin syrlighet som biter deg litt ved første slurk. Fruktig øl med innslag av druer og lime/sitron.

Det er balansert og godt, fyldig og smakfullt, men den når ikke helt til topps hos meg.

hanssen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ABV: 6

Style: Gueuze

Brewery: Hanssen Artisanaal

Region: Belgium

5





En liten oppdatering fra Kjempetorsken…

13 08 2013

Hei igjen!

sigartorsk

Joda, jeg har sagt at jeg har sluttet å blogge, men jeg følte allikevel for å komme med en liten oppdatering. Jeg trodde jeg hadde 2-300 ølanmeldelser liggende som ikke var publisert på bloggen, men en rask opptelling viser at det kun er 63 øl jeg ikke har lagt ut på bloggen.

Til nye lesere: jeg begynner i ny jobb som Markedsansvarlig på Nøgne Ø den 1.oktober i år. Av den grunn har jeg ikke oppdatert bloggen siden slutten av juni. Burde jeg likevel ta en real sjau og legge inn disse 63 ølanmeldelsene før jeg legger inn årene for godt?

Jeg lar dette være opp til dere:





March Of The Penguins

26 04 2013

 

logwilliamsStouts fra de britiske øyer er ofte et sikkert kort, selv om de i manges gane kan oppleves som litt kjedelige. De er sjelden smaksbomber med høy alkoholprosent eller tilsatt røyksmak eller andre «morsomme» smakstilsetninger. Stort sett dreier det seg om tradisjonelle stouts med lett røstet preg og enkel «kropp».

 

Denne virker først ganske ordinær, men viser seg fort å ha det lille ekstra som gjør at den står frem i mengden av britiske stouts. Såvidt over butikkgrense (4.9%) men allikevel full av smak og fylde i forhold til f eks Guinness. Fint røstt preg med fremtredende sjokoladesmak og eim av søt kaffe. Den mister riktignok skummet fort men det spiller liten rolle. En god og lettdrikkelig stout som gir den gode, fløyelsmyke munnfølelsen.

 

marchofpenguins

 

ABV: 4.9

 

Style: Stout

 

Brewery: Williams Brothers

 

Region: Scotland

 

5

 





Bryggeribesøk: Smithwick’s (St. Francis Abbey Brewery)

11 04 2013

Kilkenny ligger snaut halvannen times kjøretur fra Dublin. Byen har ca 22.000 innbyggere og er en nydelig liten by rundt elvene Suir og Nore, med middelalderbyggverk og slottet Kilkenny Castle som attraksjoner. Og bryggeriet som brygger ølet Smithwick’s, selvfølgelig. Irlands eldste bryggeri, datert helt tilbake til 1710! Historien om bryggeriet startet imidlertid i god tid før John Smithwick brygget sine første ales her. Tilbake på 1300-tallet brygget nemlig fransiskanermunkene ved St.Francis Abbey øl med vann fra St.Francis Well som basis. Selv om bryggeriet i dag bruker St.Francis Abbey som en del av navnet (og markedsføringen sin) var aldri klosteret en del av Smithwick’s-bryggeriet.

Det fredede St.Francis Abbey-klosteret står i dag ved siden av bryggeritomten som inspirasjon og kulturminne:

St. Francis Abbey
St. Francis Abbey

I dag er Smithwick’s eid av bryggerikonglomeratet Diageo som også eier Guinness, Harp, Red Stripe, Tusker m.fl. Hvor kommer så ølet Kilkenny inn i bildet, ettersom byen heter Kilkenny og ølet heter Smithwick’s? Kilkenny er da et mer kjent øl enn Smithwick’s? Joda, Kilkenny er ølet som Smithwick’s brygget for det internasjonale markedet. «Smithwick’s» ble nemlig ansett for å være vanskelig å uttale for utlendinger, så derfor laget bryggeriet et eget øl for eksport. Kilkenny kjennetegnes ved at fatversjonen som oftest serveres med samme type nitrogenskum som Guinness, mens Smithwick’s normalt har vanlig CO2-skum.

Som nevnt ligger Kilkenny halvannen times biltur fra Dublin. Jeg er så heldig å ha en «svigersønn» i Dublin som hadde forhåndsbestilt bryggeribesøket og ofret en hel dag for å kjøre meg til Kilkenny! Dét er irsk gjestfrihet i et nøtteskall! Vi kommer en halvtime før rundturen starter så vi setter oss på puben The Metropole for en kopp te, en pint og litt chips. Det er dagen før langfredag, én av de to dagene i året da alle irske puber holder stengt, og samtalen med pubverten dreier seg om hvor ivrige irlenderne er etter å få seg en øl disse dagene. De eneste som får lov til å servere øl langfredag er togene, ferjene og hotellpuber (men da bare til hotellets gjester!). Før var det vanlig at irlenderne banket på bakdøren til pubene og fikk være med på «private arrangementer», men den ordningen er det blitt slutt på.

Inn den røde porten til høyre lå det opprinnelige Smithwick's-bryggeriet.
Inn den røde porten til høyre lå det opprinnelige Smithwick’s-bryggeriet.

Tilbake på bryggeriet er det klart for rundtur. I mottagelsesrommet er det store plakater som forteller om Smithwick’s historie.
Selve bryggerituren starter og ender i et elegant hvelvet mursteinsrom som består av en stor bar og flere bord. Vi får utdelt vernebriller og signalvester av hensyn til sikkerheten og beveger oss ut i den bitende kulden der vi først får se det som er igjen av det opprinnelige bryggeriet. En stor rød, buet dør i en liten mursteinsbygning som sier mye om hvordan bryggeriet har vokst siden den gang. Overraskende mye av turen foregår utendørs i en bitende kald vind mens vår guide entusiastisk forteller om hvordan flere generasjoner Smithwick har har bygd opp bryggeribedriften til det det har blitt i dag. Vi får en tur innom klosterruinene, vi får se de store, kliniske hallene der ølet lages og lagres og vi tar en tur innom smaksrommet som er bygget som en utstikker til klosteret.

smithwickspints

Etter at rundturen var over var det klart for en pint med Smithwick’s Ale. Smithwick’s er en 4.5% Irish Ale eller en slags variant av Red Ale, selv om den ikke passer helt inn i forhold til typeriktighet. Vi var 19 personer som var på rundturen og som nå ble satt på en liten prøvelse. Vår guide som skulle tappe ølet skulle nemlig gjøre dette på «riktig» måte. Det innebar å skjenke hver pint i 6-7 etapper for å «bygge» riktig skum. Skummet ble riktignok fint til slutt og ølet smakte utmerket. Men at det skulle ta 15-20 minutter å skjenke de 19 glassene, var nok ingen av oss forberedt på.

I løpet av året vil bryggeriet i Kilkenny stenges og produksjonen av Smithwick’s vil overføres til Diageos Guinnesbryggeri.





Ølglass

4 04 2013

Å være en ølentusiast kan til tider være en altoppslukende hobby, og slike hobbyer  brer gjerne om seg med særegenheter. Jeg har for eksempel lagt meg til (u)vanen å alltid drikke øl av glass. Derfor har jeg etterhvert opparbeidet meg en liten samling av forskjellige ølglass som nå okkuperer et eget skap på kjøkkenet.

Og når man først er nerd kan man vel like godt lage en video om disse glassene?





Flere Dublin-tips!

3 04 2013

Jeg har tidligere skrevet om pubene The Porterhouse og Messrs Maguire og litt generelt om Dublin uten Guinness her på bloggen. Etter å ha besøkt Dublin igjen i påsken vil jeg her gi litt utfyllende tips om noen andre puber i Dublin som kan være verdt et besøk når man besøker denne gjestfrie byen. Siden jeg var her sist har forøvrig Messrs Maguire byttet eiere og fått nytt navn: J.W. Sweetman. De brygger imidlertid fortsatt det samme ølet som Messrs Maguire gjorde. Interiøret er det samme som du finner i de fleste gamle puber i Irland, mørkt tre, komfortable sitteplasser, fine detaljer og knirkende gulv. Jeg prøvde deres Rusty Red Ale som er en herlig red ale med nitrogenskum. Silkemyk, smaksrik og lettdrikkelig på kun 4.3%.

jwsweetman

Den mest spennende puben jeg besøkte denne gangen var utvilsomt The Brew Dock. Denne puben, som ble startet opp i april i fjor, er søsterpuben til  Against The Grain (omtalt nedenfor) og The Black Sheep i Dublin, og The Oslo og Cottage and Salt House i Galway på Irlands vestkyst. Denne lille puben har kanskje Dublins beste utvalg av øl! 23 kraner, inklusive en cask-kran og 3 kjøleskap stappfulle av øl med god spredning i øltyper og opprinnelse.

thebrewdock

The Brew Dock

Jeg satt meg ned og tok en Stormy Port fra Galway Bay Brewery. En god og smaksrik Porter på 4.3%. Personalet merket nok min store interesse for ølet i kjøleskapene og de 23 kranene, for de kom uoppfordret bort og serverte meg en halv murstein av en øl-liste. Her kunne jeg ved selvsyn se at det var et godt gjennomtenkt utvalg i kjøleskapet. Alt fra de etterhvert mange irske mikrobryggene til belgiske klosterøl og amerikanske godbiter som man ikke ser så ofte ellers i Europa.

Jeg fikk ikke prøvd matmenyen deres, men en rekke spennende småretter som også inkluderte en liten suppeskål så både innbydende og spennende ut. The Brew Dock var et såpass hyggelig bekjentskap at jeg faktisk vil utnevne den til mine nye favorittpub i byen! Er du glad i øl bør du absolutt få med deg et besøk hit om du er i Dublin!

The Brew Dock

Tappelinjen på The Brew Dock

Jeg vil våge påstanden om at irsk pubmat er et godt hakk bedre enn engelsk pubmat. Et godt eksempel i så måte er The Brew Docks søsterpub Against The Grain. De har riktignok ikke like godt utvalg i øl som The Brew Dock, men dette er først og fremst en gastropub med maten i sentrum. De har følgelig en rikholdig matmeny med salater, burgere, cannelloni, spare ribs, irsk sirloinsteak (mørbradbiff), lammeskank og fish & chips. Jeg prøvde meg på sistnevnte og fikk en solid porsjon med perfekt fritert torsk med salat og hjemmehøgga chips til. En 8 Degree’s Knockmeal Down Porter (5%) stod fjellstøtt til måltidet!

Øl-listen er som nevnt ikke så imponerende som f.eks hos The Brew Dock, men dersom du ønsker et godt måltid og gjerne vil ha noe annet enn pils eller Guinness til, kan jeg trygt anbefale Against The Grain!

Against The Grain

Against The Grain

Så over til mer kuriøse innslag i Dublins pub-miljø, nemlig Dublins minste og største pub! Ettersom det ikke er mer enn 2-300 meter mellom The Dawson Lounge (minst) og Café en-Seine (størst), kan du like godt ta med deg begge når du først er i Dublin. De ligger i parallellgaten til Grafton Street, og der er de fleste turister innom uansett.

The Dawson Lounge

The Dawson Lounge

The Dawson Lounge er kun en dør i veggen, men vider seg ørlite ut når du kommer ned den smale trappen. Bardisken er halvannen meter bred og har tappetårn for Guinness, Carlsberg, Budweiser og Heineken i tillegg til Bulmers (cider). Nei, man går definitivt ikke hit for ølets skyld, men jeg tok allikevel en Guinness for syns skyld. Irske pubverter er flinke med å få øyekontakt med nye kunder som kommer inn i lokalet og når først denne kontakten er oppnådd sømmer det seg ikke å snu i døren. When in Dublin… osv. En Guinness smaker uansett aldri feil i Dublin.

The Dawson Lounge er liten, men det er allikevel rundt 15 sitteplasser i lokalet. Med 10 gjester denne lørdags formiddagen føles allikevel puben stappfull.

Café en Seine

Café en-Seine

En totalt annerledes verden åpenbarer seg når man stiger inn i Café en-Seines storslåtte lokaler. Her er det to store, avlange rom med gigantiske, symmetriske lysekroner og komfortable sofaer og stoler. Servering skjer både i selve baren og ved ambulerende servitører ved bordene. Heller ikke her må du forvente å finne spennende øl. Menyene som står på bordene inneholder kun drinker og whisky, og servitøren ved vårt bord måtte tilbake til baren da jeg spurte om de hadde «craft beer». Tilbake ved bordet kunne hun fortelle at de kun hadde O’Haras øl utenom standardutvalget. Deres Stout, Red Ale og PaleAle er imidlertid gode alternativer, så jeg gikk for en velsmakende Pale Ale. Ellers har denne caféen (ja, jeg vil egentlig ikke kalle det en pub) en avslappet og rolig atmosfære med dempet 80-tallsmusikk over høyttalerne, noe som passer perfekt for en mann i min alder.

wjcavanaughs

W.J.Kavanagh

Så er det på tide å komme tilbake til puber med spennende øl igjen! 800 meter fra vårt hotell (Maldron hotel på Parnell Square) ligger puben W.J. Kavanagh. Denne puben har spesialisert seg på irsk og britisk mikrobrygg og har mye spennende øl fra Metalman, O’Hara’s, Trouble Brewing, Brewfist, Dancing Duck og mange fler. Jeg gikk for deres eneste cask-øl, en Dirty Tackle fra Wychwood Brewery i Oxforshire. En herlig Bitter på 4%, svært sparsomt karbonert (som jo cask ales er) og med en smaksrikdom som man ikke forventer fra et såpass alkoholsvakt øl.  På denne puben fant jeg til alt overmål også Nøgne Ø IPA, Pale Ale og Porter! Fantastisk utvalg! Puben ligger riktignok et lite stykke utenfor selve sentrum, på andre siden av elven Liffy i forhold til Temple Bar-området. Går du opp den store hovedgata O’Connell street, er du på god vei.

Betjeningen her er, som på de fleste puber i Dublin, svært vennlige og hjelpsomme. Her er de i tillegg svært dedikerte til mikroøl, og det er bare å spørre dersom du vil ha anbefalinger eller mer informasjon om utvalget. De setter stor pris på en samtale rundt øl!

På vei tilbake mot sentrum kan man gjerne stikke innom The Church. En gedigen pub med et godt ølutvalg. Lokalet er, som navnet sier, en gammel kirke. Et stort og avlangt kirkerom der den ene kortsiden er prydet med glassmalerier og med en stooor bardisk midt i rommet. Med nesten 50 tappekraner kan dette ved første øyekast virke som et ølmekka, men ser du nærmere etter er det mye lager og «snille» øl på disse kranene. Allikevel skal du være ganske kresen for å ikke finne noe godt her. I tillegg til overfloden av tyske pilsnere og hveteøl, de mest vanlige belgiske ølene og mye internasjonal lager, finner du også øl fra mikrobryggerier som Trouble Brewing, Galway Bay, O’Hara’s, 8 Degrees m.fl. En pint med Dark Arts Porter fra førstnevnte bryggeri smakte perfekt i disse omgivelsene! The Church har også en stor uteservering som sikkert er proppfull i sommerhalvåret. Selv i slutten av mars var det flere som hadde benket seg til med kaffen sin her.

thechurch

The Church








Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 327 andre følgere